FERIE: Luksusferie innebærer at vi alle (ikke bare reiseglade bloggere) pakker vekk både ullstrømpebukser og likhetsidealer, skriver journalist Benedicte Wessel-Holst. FOTO: Yvonne Wilhelmsen
FERIE: Luksusferie innebærer at vi alle (ikke bare reiseglade bloggere) pakker vekk både ullstrømpebukser og likhetsidealer, skriver journalist Benedicte Wessel-Holst. FOTO: Yvonne WilhelmsenVis mer

Ferie:

Deiligere å være norsk i Dubai, enn Danmark

Men hvor kan man egentlig reise på ferie - uten å tråkke i den moralske salaten?

Vi nordmenn elsker å reise. Vi reiser ofte, og vi reiser langt. Og vi tar ikke til takke med hva som helst. Ferie betyr «fri fra» og når vi pakker feriekofferten pakker vi også vekk det vi vanligvis omgir oss med, nemlig janteloven, ullunderbukser og små forskjeller mellom høy og lav. Sosialdemokrati er dyrt, kjedelig og hverdagsgrått. Det er makrell i tomat og levering i barnehagen. I ferien ønsker vi oss noe annet. Noe mindre egalitært for å være mer konkret.

Så hvor går ferden? Hvor er de fineste strendene, de deiligste hotellene og den beste servicen? Ikke nødvendigvis der det er best å bo - sånn for vanlige folk i hvert fall. Men det tenker vi ikke så mye på der vi skritter over de nypolerte marmorgulvene med sandete sandaler og kaster det svanebrettete håndkleet til vask.

Nylig fikk en rekke bloggere pepper for å ha reist på sponsetur til Dubai og rapportert med svette smilefjes og tommelopp om hvilket gjestfritt og vakkert land de var invitert til. Det var noe Sandberg/Baharesk over situasjonen. Solskinn over hele linja. En problemfri tid i gode venners lag. Kritiske røster meldte seg, slik det ofte gjør når noen koser seg helt uten skam. Hva med kvinners- og homofiles rettigheter, eller alle fremmedarbeiderne som jobbet under kummerlige forhold? Var dette et land, eller et REGIME som fortjente ukritisk PR?

De fleste var vel klar over at det ikke akkurat var LOs sommerpatrulje som var på tur, men en hashtag om manglende menneskerettigheter - var det for mye å be om?

Kanskje litt mye faktisk.

Og mens blogg-debatten raste (som det heter i nettavisene) satt de fleste av oss stille i båten og i flysetene, for pirket ikke dette borti noe vi alle kjenner på? At det er deiligere å være norsk i for eksempel Dubai - framfor Danmark?

I min egen bereiste venninnegjeng var meningene delte. Den planlagte jenteturen i 2020 kunne bli en virkelig nøtt. For hvor er et greit å dra? Og hvor mye luksus kan man unne seg – uten en lei bismak?

- Jeg syns man må kunne reise dit man vil. Ferie er ferie. Og vi legger jo igjen penger? Det kan jo ikke være sånn at vi bare reiser til steder vi er enige med politisk? Da kan vi ikke dra til Sverige en gang da!

Det var min mest oppgitte venninne, som hadde en tendens til å avblåse alle diskusjoner før de var begynt. Men å reise – det elsket hun, og hun ville antakelig mye heller ha kuttet ut både kjøtt og shopping før noen tok fra henne ferien. Eller la føringer på hvor hun skulle reise.

- Jeg syns ikke det er forsvarlig å reise på luksusferier i det hele tatt jeg. Hverken utslippsmessig eller moralsk. Jeg syns folk kan være mer hjemme. Og ønsker man å gjøre en forskjell kan man melde seg inn i Amnesty.

Den etisk- og miljøbevisste venninnen min lå liksom på et annet plan enn oss andre. Hun hadde kuttet ut det meste vi andre ikke så for oss å leve uten. Og ofte hadde hun jo rett dessverre. Hvis hun skulle bli ansvarlig for jentetur 2020 ble det en turisthytte i marka – uten innlagt strøm.

LES OGSÅ: - Sportsutstyr er så dyrt at jeg må være inne!

- Det er klart det er deilig med luksus! Men skamfølelsen kommer ofte hakk i hæl, forklarte den tredje venninnen min. Hun som ikke bare hadde rast fra seg, men også mer eller mindre reist fra seg. Etter årevis som globetrotter virket hun ikke like sulten på eventyr lenger. Hun foretrakk comfort. Det var noe pensjonistaktig

- Dette med moralsk forsvarlige ferier er spådd å bli «det neste store». Jeg har jo holdt på med dette i mange år allerede, forklarte hun ivrig.

- Mange har jo fadderbarn, spiser mindre kjøtt og velger etisk mote. Da står det ikke helt i stil å velge et feriemål der de rydder vekk gatebarn og narkomane før du skal spise frokost. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Joda, vi skjønte alle hva hun mente. I hvert fall når hun beskrev det på den måten.

- Det er dessuten ikke sånn at det automatisk drysser litt sosialdemokratisk stjernestøv ut av lommeboken din når du ferierer, understreket hun før hun fortsatte.

- Det jeg derimot er ganske overbevist om er at vi nordmenn har vent oss til å være kongen av Mallorca – over hele verden. Og det tror jeg ikke er så sunt. Vi blir uspiselige av det. Så derfor har jeg landet på et par regler for alle framtidige reisemål, sa hun og trakk pusten.

- Jeg drar ikke til steder jeg blir behandlet som en konge! Og jeg drar ikke til steder der jeg føler meg rikere enn hjemme.

De to reglene ble hengende litt i luften. Alle forsøkte å se for seg mulige reisemål, og endte vel opp med å se for seg et slitent høyfjellshotell i hjemlige trakter, med tjukk-tv og buffet.

- Jeg har landet på at et av de stedene det er relativt innafor å feriere på er…

Hun tok en kledelig kunstpause:

- Den franske rivieraen. Hvorfor? Fordi man alltid føler at man har sneket seg inn, og egentlig ikke har råd til å være der. I tillegg behandler alt av servicepersonell deg med en overlegen mine, og de som bor der er passe overlegne de også. At man må stotre seg fram på ræva skolefransk for å bestille umulige franske spesialiteter, gjør også sitt med selvtilliten. Du blir holdt nede. Og det er det som er framtida. Skal jeg booke et overpriset hotell for oss?

LES OGSÅ: Benedicte har aldri vært i New York - litt flaut?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: