JULEFEIRING: «Kanskje vi skal feire jul et annet sted enn Brøttum i år?» Setningen ble ytret i en høyst fredsommelig setting, i sofakroken foran «Stranger Things» en sen tirsdag i ­begynnelsen av november, skriver Ingeborg Heldal. FOTO: Astrid Waller
JULEFEIRING: «Kanskje vi skal feire jul et annet sted enn Brøttum i år?» Setningen ble ytret i en høyst fredsommelig setting, i sofakroken foran «Stranger Things» en sen tirsdag i ­begynnelsen av november, skriver Ingeborg Heldal. FOTO: Astrid WallerVis mer

Julefeiring:

Den vennlige julediktatoren

Hvordan skal årets Oslo-jul kunne konkurrere med pappas skigard, nek med lubben dompap og Brøttum skolekor?

Jeg elsker jul. Så mye at jeg kan finne på å be­gynne å glede meg allerede i februar. Så går det litt i rykk og napp etter som månedene går, men i november ­kicker forventningen inn for alvor. ­Mannen min kaller meg ­spøkefullt for «den vennlige julediktatoren».

I begynnelsen fnøs jeg av ham og skjønte ikke hva han siktet til, men etter hvert har jeg innsett at han har et ­poeng. Det er nemlig ikke bare bare å skulle snikinnføre egne tradisjoner fra indre Østfold når du inntar den ­hellige kvartett fra Brøttum (som for uinnvidde er en praktfull, liten bygd en mil sør for Lillehammer, der jeg tilbragte hele min oppvekst), som har brukt de siste 30 åra på å perfeksjonere jula.

Jula må nemlig inneholde en del ting:

  • Snø på pappas skigard.
  • Julenek med rød sløyfe og lubben dompap.
  • Juletrepynting på lille julaften (med pynten vi ­nennsomt har brukt årevis på å samle opp).
  • «Tre nøtter til Askepott».
  • Julegudstjeneste i Brøttum kirke.
  • Stivpyntet pepperkakehus (laget på samme mal de siste 25 åra).
  • Gang rundt juletreet (for å drøye ventetida til ­gavene enda litt lenger).

Noen av punktene på overnevnte liste kan til nød flyttes, men det sier seg selv at verken snø på pappas skigard eller julegudstjenesten lar seg gjennomføre noe annet sted. Og han jeg deler huslån og hverdag med, og hvis forbokstav jeg har tatovert på håndleddet, er (tilsynelatende) ­villig blitt med år etter år. Og til tross for at han meldte seg ut av statskirken for flerfoldige år siden, har han ­sunget «Deilig er jorden» sammen med meg og Brøttum skolekor og hørt kirkeklokkene ringe jula inn over verdens fineste lille bygd gang på gang. Og da er julediktatoren på sitt aller lykkeligste og rauseste og snilleste.

«Kanskje vi skal feire jul et annet sted enn Brøttum i år?»

Setningen ble ytret i en høyst fredsommelig setting, i sofakroken foran «Stranger Things» en sen tirsdag i ­begynnelsen av november. Jeg lover, selv Winona Ryder på skjermen frøs til is et lite sekund, og luften dirret ­plutselig.

«Hvor ellers skal vi være?» spurte den vennlige ­julediktatoren med uvanlig tynn og spiss stemme.

«Kanskje det hadde vært hyggelig å lage sine egne ­tradisjoner?» prøvde han seg forsiktig.

«Men hvor da?!» Diktatoren er nå helt på bristepunktet, og ikke så vennlig lenger heller.

«Her kanskje?» sier han. «Vi bor jo her …»

«Men, men, her er det jo ikke noen skigard. Og hvor skal juleneket henge?» Julediktatoren har plutselig klump i halsen, og kjenner hele verdensbildet bli rystet i grunnvollene.

Det lå an til å bli en særdeles lite trivelig kveld. Men i et flash av klarsynthet innser jeg at stakkaren, som bare mener det godt, er i en helt umulig situasjon. For hvordan skal han egentlig kunne konkurrere med snø­dekte jorder på Brøttum, den fjerne klangen av dom­bjeller, lukten av nystekte medisterkaker, eller lyden av føtter som knirker mot kram snø? Han konkurrerer jo med glans­bildet av hele min oppvekst.

Men denne julen skal vi være hos oss. I Oslo. Julen handler jo ikke om hvor du er – men hvem du er sammen med! Så den vennlige julediktatoren har så smått fått tilbake hvilepulsen. Neket skal jeg feste på balkongen, og med litt flaks forviller det seg nok en liten dompap dit en av dagene.

LES OGSÅ: Skikk og bruk - for deg med kuk

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: