Hos oss er det alltid en etterlengtet og nesten høytidelig aktivitet, som legges til lille julaften, gjerne etter at mørket har senket seg, slik at effekten blir helt optimal i det lysene endelig kan tennes.
Julepynten hentes fram med forsiktig andakt, og er samlet over mange tiår. Flere ting har vi kjøpt med oss på ulike reiser. Et sølvglitrende Eiffeltårn på matt, rød bakgrunn fra julemarkedet som slynger seg langs Paris’ paradegate Champs-Élysées. En vakker, lyserosa askepottsko i tungt glass fra en glødende varm dag i Disneyland. Tre irrgrønne kongler dyppet i sølv fra et vintagemarked i Edinburgh. Noen overdådig flotte i gull og hvitt fra julemarkedet i Rothenburg – og ikke minst et par knallrøde med emblem og budskapet «You’ll never walk alone», kjøpt etter en særdeles vellykket fotballkamp i den beste fotballbyen i hele verden.
Arvet julepynt
Og så er det de mest verdifulle av dem alle. Dem vi har arvet etter min høyt elskede, nå avdøde mormor på Biri. En er i nesten dirrende, skjørt glass, med glitrende snøkrystaller på blå bunn. En er formet som en sølvfarget snøball, og noen er i transparent gull, som om skinnet fra julelysene gjennom tiår etter tiår nesten har slitt bort alt glitter og all farge. Vi er livredde for å knuse dem, men likevel har de overlevd jul etter jul.
En etter en henges de forsiktig på, i en slags uuttalt symmetri som bare har festet seg etter alle disse årene. Hver kule har sin plass. Og i toppen har vi et spir. Ikke en stjerne, men et spir, slik som min mormor alltid hadde det. Vi feirer uansett jul så nær Jordmor-Matja sitt hus at dersom vi får behov for en stjerne, er det bare å se ut av vinduet og opp på nattehimmelen. Og når eskene er helt tomme for pynt, gjenstår det bare å sette støpselet i veggen. Og vi blir like fjetret hvert år over lysene som speiler seg i alle de ulike kulene. Og hvert år sier vi det samme: «SÅ fint tre har vi aldri hatt!»
Og vi skal pynte treet i år også. Vi er heldige sånn. Men mange kan nok kjenne på andre følelser nå som vi nærmer oss advent og juleforberedelser. For 2020 har på mange måter vært et både annerledes og ekstra krevende år, og julen får fram hele spekteret av følelser, også dem som ikke alltid er så gode. Så denne julen håper jeg alle vil tenne et ekstra lys og sende noen varme, gode tanker til alle dem som ikke får pyntet treet sammen med dem de er glade i eller feiret den julen de drømmer om.
Med ønske om en fredelig og fin jul til dere alle!
