Ingeborg Heldal:

- Det blir jul! Den blir kanskje annerledes for mange, men det blir jul!

Jeg lurer på hvordan jula blir i år, jeg?

FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Spørs­målet, stilt med spak stemme, kom fra meg en litt ekstra nedstemt kveld sent i november, da nok en ­avlysning av et julerelatert arrange­ment hadde tikket inn. Jeg og han jeg er gift med på trettende året, satt i sofaen (også kjent som hjemmekontoret) i hver vår joggebukse, og jeg hadde akkurat ­åpnet en e-post der det sto at Sølvguttenes ­tradisjonsrike julekonsert i Oslo ­Domkirke (som er en av mine absolutte favoritt-ting ved Oslo-jul) mest sannsynlig ikke ville kunne ­gjennomføres på grunn korona-innstramminger.

Og det var ikke den første avlysningen. Det tradisjons­rike vennejulebordet var for lengst strøket i kalenderen. Det blir ingen allsang av «Fairytale of New York» hjemme i stua vår i år. Det innebærer nemlig store mengder klemming (og en del alkohol, jeg skal ikke ljuge) og altfor lite avstand mellom folk til at det er smittevernmessig forsvarlig.

- Det blir jo jul uansett!

Det store julebordet med jobben, som alle gleder seg til hele høsten, var selvsagt avlyst for lengst. Og «Nøtteknekkeren» i Operaen, som også har vært en tradisjon i mange år (der jeg sitter med rak rygg og tårer i øynene, mens sønn og mann gafler i seg melkerull og innerst inne synes det er bitte litt ­kjedelig med ballett, men blir med likevel, fordi det gjør meg så glad), kunne heller ikke gjennomføres i dette annerledesåret 2020, som dessverre må finne seg i å gå inn i historiebøkene med et temmelig ­negativt fortegn.

Og hvis du skulle kjenne på en ­gryende irritasjon over alle i-landsproblemene jeg har listet opp ovenfor, så er jeg selvsagt klar over at dette er en liten pris å betale for å være med på den viktige, nasjonale dugnaden som vi alle har vært en del av ­siden mars. Men det var bare det at til sammen så ble det litt overveldende for en som begynner å glede seg til jul allerede i februar, at ­ingenting av det som pleier å være en så etterlengtet del av adventstiden, kunne gjennomføres.

– Men hva hvis vi pynter verandaen med helt vilt mye lys, foreslo min elskede mann. – For det blir jo jul uansett!

FOTO: Privat
FOTO: Privat Vis mer

Jeg lot det synke inn et øyeblikk. Vilt mye lys … Litt som det huset vi pleier å kjøre forbi i Ski på vei til svigermor eller tante Unni i Rakkestad. Som er så dekket av lysende nisser, reinsdyr, snømenn, lykter, stjerner og lenker at vi må kjøre forbi i fem kilo­meter i timen, mens vi ler litt og lurer på hvem det egentlig er som pynter huset sitt SÅ overdådig, og hvor lang tid det må ta å henge opp tusenvis av lys på den måten.

Vel, i år skal det bli meg! For er det et år det ­virkelig bør tennes tusen julelys, bokstavelig talt, så er det i 2020. Her er det ingen rom for ironisk distanse. Verandaen vår skal skinne! Den skal lyse så sterkt av reinsdyr med slede, stjerneformede lenker, nisse i ­stige, smilende snømenn og rader av glitrende ­snøfnugg at det skinner helt inn i sjela på alle som går forbi.

For det blir jul! Den blir kanskje annerledes for mange, men det blir jul!

Og mer enn noensinne trenger vi lys. Jeg håper virkelig hver og en av dere kan finne lys og glede ­denne julen, og tenn det gjerne selv – og ikke minst: Del det med andre. La oss sammen tenne ti tusen julelys, minst!

God jul til alle!

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer