FØDSELSDEPRESJON: Vibeke Klemetsen snakker ut om fødselsdepresjonen på bloggen.  Foto: All Over Press
FØDSELSDEPRESJON: Vibeke Klemetsen snakker ut om fødselsdepresjonen på bloggen. Foto: All Over PressVis mer

Fødselsdepresjon

«Det eneste jeg ønsket var å få bort magen, få vekk ungen og bli normal igjen»

- Jeg syns det er så fint å kunne være ærlig, vise alle sidene ved meg selv, vise at ting ikke alltid er så rosenrødt selv om det kan se sånn ut fra utsiden.

Vibekeklemetsen.no: I går feiret vi denne lille prinsessen – India Leona fylte 4 år! Dagen ble feiret med familie og venner på fjellet, rosa muffins og rosa ballonger – og med rosa nye rullesko på bena tror jeg dagen ble komplett for lille snuppa mi. Da alle var i seng, begynte jeg å se litt tilbake, tenkte plutselig litt på hvordan livet var for 4 år siden.

Leona er min lille solstråle (jeg har jo ei stor ei også, Sophie og Liams’en min er jo bare min gullgutt) men det har ikke alltid vært helt slik. For da jeg gikk gravid med Leona opplevde jeg å få graviditetsdepresjon, som senere utviklet seg til barseldepresjon. Bare i tenåra tidligere hadde jeg opplevd å være ordentlig «neffor» og litt deppa, og gjennom de to andre svangerskapene og barselperiodene tenkte jeg ikke engang over at man kunne være det. Derfor kom det litt som et sjokk da jeg skjønte at denne gangen var litt anderledes.

Vibekes datter India Leona fylte nylig 4 år.         Foto: Vibekeklemetsen.no
Vibekes datter India Leona fylte nylig 4 år. Foto: Vibekeklemetsen.no Vis mer

Bare noen måneder inn i svangerskapet kom de tunge dagene. Jeg har aldri likt å gå gravid, og det har jeg vært ganske åpen og ærlig om, men denne gangen hatet jeg det. Jeg liker ikke at kroppen forandrer seg og jeg kjente rask på at det at kroppen skulle forandre seg for tredje gang, virkelig ikke føltes bra. Jeg hadde akkurat kommet ordentlig tilbake til jobb, jeg ble jo gravid med Leona da Liam kun var 1,5 år gammel og jeg var nok ikke klar for å få nok en pause i karrierelivet mitt.Men Leona var planlagt og jeg var jo egentlig veldig happy for at jeg skulle få nok et barn og bli trebarnsmor.

8 måneder før jeg ble gravid hadde jeg hatt et fall og det jeg ikke visste da var at jeg hadde et brudd i korsbenet. Dette begynte å plage meg ganske tidlig i svangerskapet og jeg gikk med en del smerter i bekkenet. Å kaste seg ut i 71 grader nord 3,5 mnd gravid var nok heller ikke det lureste jeg gjorde, men som alltid så klarte jeg ikke å si nei til en utfordring og holdt jo ut i 2,5 uke på tur. Men det var da jeg kom hjem fra den utfordrende turen at de virkelig tunge dagene kom. Jeg lå masse på sofaen, mistet motivasjonen til å gjøre ting og hadde plager både i kropp og sinn. Jeg fortsatte å jobbe så mye jeg klarte, presset meg nok selv mer enn jeg burde og det er spesielt en opplevelse som sitter igjen og som sier litt om hvordan jeg egentlig hadde det den perioden.

Men Leona var planlagt og jeg var jo egentlig veldig happy for at jeg skulle få nok et barn og bli trebarnsmor.

På det tidspunktet jobbet jeg på Hamar og med Extra-sendingen på Nrk1 en gang i uka. På toget på vei for å ha sending, fikk jeg panikkangst. Jeg hyperventilerte, ble kortpustet, fikk panikk i min egen kropp. Jeg husker det eneste jeg ønsket var å ha en glidelås på huden/kroppen slik at jeg kunne komme meg ut og bort fra min egen kropp. Få bort magen, få vekk ungen og bli normal igjen. En forferdelig følelse, både fordi det på en måte gjorde vondt, men også fordi jeg fikk forferdelig dårlig samvittighet og følte sånn skam. Skam fordi jeg ikke satte mer pris på det å være gravid, for at jeg ikke taklet å være gravid, for at jeg ikke klarte å kontrollere tankene og følelsene mine. En forferdelig følelse, rett og slett. Klarte til slutt å roe meg ned, snudde meg bort mot vinduet, felte mine tårer og mannet meg opp til å gå på jobb, stå i studio, smile og prestere. Husker det fremdeles som en av de tøffeste dagene gjennom det svangerskapet.

Jeg fikk forferdelig dårlig samvittighet og følte sånn skam. Skam fordi jeg ikke satte mer pris på det å være gravid.

Noen uker før termin kom plutselig fødselsangsten!! Og jeg som hadde født to barn tidligere på normal måte. Plagene i bekkenet ble værre, leverte jeg Liam i barnehagen og måtte gå i 10-20 min måtte jeg ligge på sofaen resten av dagen. Intuisjonen min sa meg at jeg ikke skulle føde på vanlig måte. Men Rikshospitalet ville ikke tro på meg, tok meg ikke ordentlig på alvor. Det endte med at jeg stod i resepsjonen der og skreik som ei gal dame, krevde at en spesialist skulle se på røntgen-bildene mine som jeg hadde tatt etter det fatale fallet. Etter mye om og men fikk jeg det som jeg ville og morgenen etter ringte de meg kl 06.30 og sa at jeg var booket inn til keisersnitt noen dager etterpå. Det tidligere bruddet kunne forårsaket en stopp i vanlig fødsel fordi beinet var kommet i feil vinkel, og det ville de ikke ta sjansen på.

Vibekes eldste datter Sofie sammen med lillebror Liam. Foto: Vibekeklemetsen.no
Vibekes eldste datter Sofie sammen med lillebror Liam. Foto: Vibekeklemetsen.no Vis mer

India Leona ble altså tatt med keisersnitt, jeg fikk ligge hele vinterferien på Riksen og selve starten ble egentlig veldig veldig bra. Leona var en eksemplarisk baby, sov og spiste, skrek kun når hun var sulten. Selvfølgelig gledet jeg meg over å ha blitt trebarnsmor, over å ha fått 3 friske barn, men likevel var jeg tungsinnet og syns hverdagen som etterhvert kom over meg var ganske slitsom og vanskelig. Klarte liksom ikke å komme i gang på morgenen, var sliten hele tiden, syns alt var tungt og gikk stort sett bare og tenkte på alt jeg ikke fikk gjort og alt jeg gikk glipp av. Prøvde å få i gang yoga-praksisen min som jeg savnet så inderlig, men selv det syns jeg bare var stress og tungt.

I dag ser jeg fremdeles tilbake på denne perioden som en av de virkelig tyngste i mitt liv, men jeg ser også tilbake på perioden med takknemlighet.

På en av graviditetskontrollene hos fastlegen min fanget hun opp at alt kanskje ikke var helt på topp. Hun ante at noe var i gjære og fulgte meg opp ganske tett. Heldigvis for det, fordi utpå våren hadde jeg det skikkelig tøft, og da tok hun grep. Etter litt tid fikk jeg komme inn hos en psykiater, og han skulle vise seg å bli min store redning. At jeg nektet å ta medisiner tror jeg ikke han satte pris på i begynnelsen, men etterhvert som alle våre lange samtaler begynte å hjelpe meg, at jeg fikk tømt meg for alle ugråtte tårer, at jeg fikk pratet om alt jeg hadde på hjertet, at jeg begynte å se lyset i tunnelen, fikk han til å forbli positiv til at jeg kunne klare dette på egen hånd. Med god hjelp fra Thomas også, med litt ekstra tilrettelegging rundt søvn, noen fridager og litt mer yoga kom jeg meg litt mer på bena, men det var egentlig først da Leona begynte i barnehage, jeg kunne begynne å jobbe igjen og jeg fikk tilbake følelsen av å ha kontroll på mitt eget liv igjen at jeg kjente meg helt frisk. At jeg ikke følte på de tunge tankene hele tiden, at jeg så positivt på fremtiden og virkelig kunne begynne å nyte å være trebarnsmor.

I dag ser jeg fremdeles tilbake på denne perioden som en av de virkelig tyngste i mitt liv, men jeg ser også tilbake på perioden med takknemlighet. Takknemlighet for at jeg fikk oppleve å bli mor igjen, takknemlighet for at jeg fikk nok en frisk unge, ei vakker og blid jente som jeg aldri aldri aldri ville vært foruten. Vet ikke helt hvorfor jeg begynte å tenke på dette i går og vet ikke helt hvorfor jeg velger å dele dette med dere…men jeg syns det er så fint å kunne være ærlig, vise alle sidene ved meg selv, vise at ting ikke alltid er så rosenrødt selv om det kan se sånn ut fra utsiden. Vise at vi alle er menneskelig, at vi alle sliter med våre ting og at ting alltid er i endring. Kjenner du deg igjen i noe av dette jeg har fortalt, ikke nøl med å oppsøke hjelp, lytt til hjertet ditt, ikke gi deg når du har en intuisjon om noe som føles riktig eller ikke riktig for deg, og vit alltid at ting er i stadig forandring…

Til info: Vibeke Klemetsen (Vibekeklemetsen.no) er en av bloggerne AdLINK Media jobber kommersielt med. AdLINK Media er et datterselskap av Aller Media.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: