KOMMUNIKASJON: Mai Eckhoff Morseth skriver ukens fredagskommentar.  Foto: Privat
KOMMUNIKASJON: Mai Eckhoff Morseth skriver ukens fredagskommentar. Foto: PrivatVis mer

Dårlig Kommunikasjon

«Det går bra» betyr jo «jeg er rasende og sønderknust». Hvor vanskelig kan det være?

Hvordan skal vi egentlig kommunisere med menn? Vage hint virker ikke. Mindre vage hint virker ikke. Så hva gjør vi da?

Jeg har en gråtende venninne på tråden. Nok en gang har kommunikasjonen der hjemme gått fullstendig i stå. Han hun deler seng og regninger og barn og stasjonsvogn og huslån med, har gått fra å være selve Prince Charming til å manifestere seg som en komplett udugelig idiot. Den arme stakkaren skjønner jo ingenting! (Psst: Er det på tide å endre forholdet?)

Hun har prøvd alt, sier hun, for å få ham til å forstå henne. Forstå hva hun trenger. At hun har behov for mer oppmerksomhet, en blomsterkvast i ny og ne. En tur på restaurant en gang i skuddåret. Kanskje noe enkelt innen romantisk rollespill.

Det er ikke første gangen vi har denne samtalen i vennegjengen. Og det er ikke alltid det er nettopp dette paret som står i fokus. Nesten hver gang vi møtes er det en av oss som sliter med noe som ligner. Sant å si har det vært meg mer enn en gang. Også jeg har nemlig valgt å dele livet mitt med en som ikke forstår meg ett hundre prosent. Er det ikke irriterende?

LES OGSÅ: - Jeg er redd for at jeg kommer til å bli hun bitre kattedama som overlevde alle vennene sine

I min venninnes tilfelle viste seg at den forhenværende drømmeprinsen hadde ymtet frampå om en helgetur med kompisene. Tror du det går greit, hadde han spurt.

Akkurat denne helgen hadde min venninne ønsket seg at de skulle gjøre noe hyggelig sammen. Hun hadde tenkt litt på å få barnevakt, gå på kino og restaurant eller noe, forteller hun. Det hun ville, var at han skulle takke nei til turen.

Min venninne gikk derfor gjennom alle tipsene i boka. Hun begynte forsiktig med nedslått blikk og blafring med øyelokkene mens hun sa: ”Ja, det kan du vel”. - Jeg var veldig tydelig, altså, bedyrer hun.

Den arme idioten hun av en nå helt uforklarlig grunn har valgt å gifte seg med, tok på ingen måte beskjeden. Tvert imot ble han lystig i blikket og fant øyeblikkelig fram telefonen for å varsle kompisene. Her måtte det åpenbart kraftigere lut til. Min venninne gikk derfor over til vanlig hinting.

- Anne og Lars Erik var på spahotell i helgen, de, sier hun.

– De er så flinke til å gjøre ting sammen! Til dette kom det bare mumling til svar.

Gemalen var langt inne i en tekstmelding om øl og fiskeutstyr.

- Jeg har vært så sliten i det siste, prøvde hun seg.

– Nå er det jammen lenge siden vi har vært på restaurant. Siden hadde hun gått over til stille avstraffelse. Du vet, den metodikken som går ut på å være kort og avvisende i dagevis, uten å fortelle hvorfor.

LES OGSÅ: - Etter morsdag og Valentines var jeg sikker på at jeg var blitt høysensitiv. All den lykken og falskheten, liksom

Resultatet ble en mann som så forvirret ut mens han pakket fiskestenger og fluesneller. Da han til slutt dro på hyttetur, for selvsagt gjorde han det, virket han lettet over å slippe hjemmefra. Min venninne tilbrakte helgen mutt og ulykkelig, og da han kom hjem, tilfreds både med helgens opplevelser og å vende hjem, var det til en surmulende kone med bevrende underleppe.

- Men spurte du ham noen gang rett ut om han kunne bli hjemme?

- Nei, det kan jeg jo ikke. Det virker så slemt. Dessuten burde det virkelig ikke være nødvendig. Dette skulle han jo ha skjønt av seg selv!

Er det ikke rart med det: Selv etter femten år med en kvinne, virker det ikke som noen helt enkle kjøreregler synker inn hos en vanlig mann. Som at ja betyr nei, kanskje betyr nei og greit betyr bare glem det.

For ikke å snakke om at ”det går bra” betyr ”jeg er rasende og sønderknust”. Hvor vanskelig kan det være? (Psst: - Det kan være like usunt å krangle for lite som å krangle for mye!)

- Du kan ikke forvente at jeg skal lese mellom linjene, sier samboeren min. Noe som jo er virkelig uheldig, siden så mye av det jeg kommuniserer står skrevet nettopp der. Selv benytter både min og min venninnes livsledsagere det effektive kommunikasjonsmiddelet direkte tale.

Det fungerer omtrent sånn: Sier de ja, mener de ja, sier de nei, mener de nei, og uansett hva de sier, vil de bare at vi skal være fornøyd. Det er bare for både venninnen min og meg å ta med oss noen ganske idiotsikre kjøreregler for hvordan vi best kommuniserer med en mann: Vage hint virker ikke. Mindre vage hint virker ikke. Helt åpenbare hint virker ikke, de heller. Mellom linjene står det i virkeligheten ingenting.

Så neste gang skal vi øve oss. På å trekke pusten dypt inn, holde blikket klart og si det som det er: - Vet du, denne helgen hadde jeg blitt så glad hvis du ville være hjemme sammen med meg. Og så har jeg så lyst på blomster!

LES OGSÅ: «Hvorfor er det slik at flertallet av menn foretrekker jenter med langt hår?»

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: