FOTBALL: Med så mye fokus på grønne gressmatter og godt lagspill blir journalist Silje dratt tilbake til en tid hvor svette fotballtrøyer og hvit, bred sportsteip var en stor del av hverdagen. FOTO: Privat
FOTBALL: Med så mye fokus på grønne gressmatter og godt lagspill blir journalist Silje dratt tilbake til en tid hvor svette fotballtrøyer og hvit, bred sportsteip var en stor del av hverdagen. FOTO: PrivatVis mer

Fotball-VM

- Det spiller ingen rolle om man har flagg på brystet eller kjemper for et ørlite bygdelag med spygrønne trøyer

- Jeg husker de små, iskalde vanndråpene som traff låret idet man tok den første joggerunden rundt banen på morgenen.

I kveld er det bare å benke seg opp foran tvn til kvartfinale Norge- England i Frankrike, og en hel tropp med råskinn av noen norske kvinner står klare for å gjøre det beste de kan i det de er aller best til - nemlig å spille god fotball.

Med så mye fokus på grønne gressmatter og godt lagspill blir jeg selv dratt tilbake til en tid hvor vasking av svette fotballtrøyer og hvit, bred sportsteip var en stor del av hverdagen. Faktisk så stor at jeg såvidt hadde tid til noe som helst annet.

Jeg husker det så godt at jeg fortsatt kan kjenne den deilige lukten av nyklippet gress rett etter at det hadde regnet. De små, iskalde vanndråpene som såvidt bare spratt opp fra gresset og oppover låret idet man tok den første joggerunden rundt banen på morgenen. Jeg husker alle de turene med den blå scooteren min fra meg og til fotballbanen - sort Umbro-bag mellom beina og iført kun t-skjorte og shorts, som forøvrig skulle være så kort og trang at hele laget gikk ned til størrelse åtte år i en alder av 14.

SAMHOLD: Noe av det Silje likte aller best med fotballtiden var det unike samholdet med laget. FOTO: Privat
SAMHOLD: Noe av det Silje likte aller best med fotballtiden var det unike samholdet med laget. FOTO: Privat Vis mer

Lavt nivå

Jeg husker lagropene, det evige maset om hvem som skulle starte som innbyttere på kamper og frustrasjonen hver gang man var på det laget som måtte ha på de knæsjgule, illeluktende vestene som herrelaget akkurat hadde brukt før oss på trening.

Nå skal det sies at min «karriere» med ball naturligvis var på et betraktelig lavere nivå enn det norske kvinnelandslaget. Her snakker vi et lite bygdelag med grønne trøyer og røde shortser, med en liten touch av sone- og kretslag. Men jeg kan likevel forestille meg den intense berg-og-dalbanen landslagskvinnene våre går gjennom følelsesmessig i løpet av en fotballkamp.

Fotball er glede, sinne, frustrasjon, håp og ikke minst vilje. Når man så inderlig vil at det som foregår på banen langt der fremme skal bli mål, at man knyter nevene hardt under trøya og nærmest tripper av engasjement på stedet. Når man omtrent mister følelsen i beina av å score mål og rett etter blir bedøvd av all jubelen fra sidelinja - da er man en del av noe som gir, og da spiller det ingen rolle om man spiller med et flagg på brystet eller for et ørlite bygdelag med spygrønne trøyer.

«Fotball er cup»

... Og så må vi ikke glemme cup. Fotball er cup. For meg var Storsjöcupen i Østersund det store sommereventyret hvert eneste år. Polarbrød med nugatti og luftmadrass var sjølve livet gjennom tenårene, for ikke å snakke om alle pengene jeg sparte til shopping i handlegata, hvor jeg kjøpte klær og sparte de i store handleposer resten av sommeren, helt til skolen startet igjen i august.

SJØLVE LIVET: For journalist Silje var polarbrød med nugatti og luftmadrass definisjonen på sjølve livet i tenårene. FOTO: Privat
SJØLVE LIVET: For journalist Silje var polarbrød med nugatti og luftmadrass definisjonen på sjølve livet i tenårene. FOTO: Privat Vis mer

Jeg husker spesielt godt det ene året hvor klesmerket «Ucla» var det O store. Egen stil, sa du? Ikke på denne gjengen. Etter en uke i Sverige komme alle hjem med totalt like klær, som forøvrig ikke var fremmed for å vise logo. Vi snakker bukser, hettegensere, t-skjorter og sokker med den samme skriften i alle regnbuens farger.

Det var også på Storsjöcupen jeg brøt ut i lykkerus etter å ha funnet min første slimjeans som passet (!) - etter uhorvelig mange år med leting etter den perfekte buksa som faktisk satt inntil kroppen fordi jeg var så liten.

Det er liksom noe eget det der, det med fotball og lagspill og sånt. Jeg er glad det tok 13 år før jeg fant ut at guttelus ikke var så skummelt likevel (faktisk heller ganske spennende) og fotballskoa ble lagt på hylla til fordel for ungdommens interesser.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: