Det er ikke enkelt å føre en konstruktiv diskusjon på Facebook! FOTO: Astrid Waller
Det er ikke enkelt å føre en konstruktiv diskusjon på Facebook! FOTO: Astrid WallerVis mer

Finnes egentlig gode intensjoner?

Drittfolk, som ikke skjønner hva jeg mener!

Det er lett å koke over når man prøver å diskutere på Facebook.

Se for deg følgende scenario: Du har akkurat lagt ut innlegg om noe du brenner for på Facebook. Kanskje handler det om dyrevelferd? Eller klimakrisen? Eller det nært forestående valget? Eller den planlagte svømmehallen på skolen der sønnen din går? Eller sykkelveien som skal komme i gata di, som kommer til å føre til at enda flere parkeringsplasser blir borte? Kanskje legger du det på din egen side, i en gruppe du er medlem i eller i et allerede eksisterende kommentarfelt på en nettavis.

For deg er saken helt innlysende! Så da må den vel være det for alle andre også? Og kommentarene og emojiene renner inn. Hjerter og tomler opp, og du kjenner tilfredsheten bre seg!

Men så plutselig begynner det å lugge i kommentarfeltet ditt. For der var det plutselig en som var HELT uenig, gitt! Som synes sykkelvei var en kjempeidé! Eller som synes det er lurere å bygge fotballbaner enn svømmehall. Og som synes din nøye gjennomtenkte politiske retning er helt tullete, og slenger på en ekstremt provoserende tommel ned, bare for å gjøre det ekstra irriterende.

Du kjenner det begynner å banke i blodåren i tinningen og adrenalinet skyter fart, fingrene løper over tastaturet - og vips så er kommentarfeltet ditt i fyr og flamme, og beskyldningene og personangrepene kommer tette som hagl. Til slutt er du helt utmattet og har mest lyst til å legge deg ned eller slette hele Facebook-siden din og troen på menneskeheten har fått seg et alvorlig skudd for baugen.

Det skjer meg rett som det er. Og senest i går så jeg en tidligere kollega av meg skrive i en tråd under en post om bompenger (som kanskje er det mest selvantennende temaet av alle):

«Selv når jeg skriver ting som virker som den største selvfølgen i verden, så føler jeg at Facebook-diskusjoner ender som krangler» (med et oppgitt lite emoiji-fjes bak).

Så derfor har jeg tenkt å slå et slag for å lete etter de gode intensjonene. Det høres sikkert ekstremt banalt ut, men etter at mannen min sa det til meg en gang jeg var ekstra irrig fordi «VERDEN FADER MEG IKKE SKJØNNER NOE AV HVA JEG MENER», så har jeg begynt å lese alle negative tilbakemeldinger jeg får minst to ganger. Hva er det egentlig vedkommende sier? Er det egentlig kritikk av meg? Er det noen gode intensjoner? Finnes det kanskje noe vi er grunnleggende enige om innerst inne?

I det minste gjør det at pulsen min senker seg betraktelig før jeg rekker å skrive et svar. For å hamre løs mens adrenalinet pumper gir sjelden veloverveide svar som åpner for god, romslig diskusjon. Det har faktisk ført til at jeg har klart å få til et par helt ålreite diskusjoner. Vi har ikke endt opp som helt enige riktignok, men er jo heller ikke målet.

Og mens det sakte, men sikkert tikker mot kommunevalg hvor temperaturen garantert kommer til å gå gjennom taket mange steder, virker det som flere og flere temaer polariserer. Og enten vi liker det eller ikke er Facebook fremdeles den kanskje viktigste arenaen for diskusjon. Og det er ingen, absolutt ingen, som tar skade av å telle til ti og lete etter en god intensjon eller to.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: