Du vet hvem du er. Du som stresser rundt, har et kontor som du nesten aldri er på, og som mot slutten av dagen haster av gårde for å plukke opp barna eller spise middag med noen viktige forretningsforbindelser.
Alt dette er helt greit. Du har jobbet hardt for å komme dit du er - men jeg har én ting å utsette på deg: gidder du å sette inn kaffekoppen i oppvaskmaskinen før du suser av gårde?
Det er nemlig sykt (og her må jeg legge trykk på sykt) irriterende å komme til kjøkkenområdet på jobb når det står x-antall kopper, vannglass, skitne tallerkener og annet servise med inngrodde matrester fra lunsjen.
Det tar deg maks tre sekunder å åpne oppvaskmaskinen, dra ut øverste hylle, plassere koppen inn i maskinen og lukke igjen døren. Og hvis oppvaskmaskinen er full er det to ting du kan gjøre:
1. Sett på maskinen, om det som er i den er skittent
2. Bruke et par minutter på å ta ut av maskinen, om det som er i den er rent
Fiks ferdig, og du kan klappe deg selv på skulderen! Du er med på å bidra til bedre arbeidsmiljø, hvor bra er ikke det? Det må for øvrig legges til at det ikke bare er på kjøkkenet det skjer. Gutter og jenter - det er lov å bruke dobørsten også, altså!
- Skal du sykle opp en bratt bakke, så skal det søren meg se ut som du jobber for det!
- Deilig avkobling
Jeg er fristet til å rope ut #morradijobberikkeher hver gang jeg ser kolleger plassere koppen i kummen (og nei, det er ikke bare de dresskledde mennene som skal ha skylden, det er mange damer som gjør det samme), men den merkelappen er så ekstremt utdatert! Hvorfor skal vi sette mødre i den båsen der? Det kunne like gjerne vært #farendinjobberikkeher.
La oss ikke indirekte hevde at dette er kvinnenes ansvar.
Det er ditt, mitt, vårt, ja, alles ansvar! Alle som er en del av et fellesskap må kunne sette av tre sekunder til å sørge for at ting ser trivelig ut.
Enten det er på jobb, på skolen, på hytta eller hjemme. Jeg tror det ligger mer i uttrykket «å være i zen», enn det man skulle tro.
Men det finnes heldigvis noen som har skjønt det. Jeg møtte for eksempel på min kollega Erik i Se og Hør her om dagen, som uoppfordret tok ut av oppvaskmaskinen.
- Wow, Erik! Dette er bra, sa jeg henrykt og fysisk klappet ham på skulderen.
- Ja, jeg synes det er en deilig avkobling og så får jeg summet tankene mine, forklarte han, mens han plasserte alle kaffekoppene etter fargekode.
My kind of man.
Og så har vi kollega Trym i Dagbladet som har gått til sosiale medier for å dokumentere latsabbenes atferd. På vår interne kommunikasjonsplattform poster han daglige bilder av området rundt vasken og oppvaskmaskinen - og det ser ikke bra ut, for å si det mildt!
«Liker å være sysselsatt på morgenen jeg altså, men ...», skriver han til et av bildene.
Lurer på hvor langt tid det tar før folk tar hintet, og han kan poste et bilde av et helt rent og koppfritt kjøkkenområde. Den dagen blir det champis til alle (i glass som alle selvfølgelig nå vet at skal rett inn i oppvaskmaskinen etterpå)!
