Juletradisjonar skal ein ta på høgaste alvor, og ein skal ha stor respekt for dei som elskar jula, eller er «julete», som mange kallar det. For nokre er ikkje jula så viktig. Kanskje har ein opplevd triste ting i jula. Mista nokon kjære, vore utsett for rus og fyll eller vald. Dei som ikkje likar jula, skal ein også respektere og ta på høgaste alvor.
Eg er ei slik ei som er veldig glad i jula. For meg betyr det varme og kjærleik. Forventningar og julekos. Julegåver og julenissar i alle variantar. Eg gler meg til juleklokkene kimar frå kyrkja og Sølvguttene synger jula inn klokka 17.00.
Eg er ei slik ei som gjerne vil at julekvelden skal være akkurat slik eg hugsar at den var da eg var lita. At det var trygt og godt med tussar og troll i juleheftene, mandel i grauten og pinnekjøt på trykkokaren, medan eg kosa meg med heimelaga risbollar og julebrus framfor peisen. Men det er ikkje alle som har det slik.
Eg hugsar så godt ein episode eg hadde på jobb. Det var veslejulaftan, og eg skulle straks på lufta og melde julevêret. Eg var beint fram i julefistel fordi det kom til å lave ned med snø på julemorgonen, og dette gleda eg meg sånn til å fortelje på vêrmeldinga. Eg stod der og trippa medan eg prata i aust og vest om korleis eg gleda meg til jul. Så merka eg brått at ein av kollegaene mine ikkje sa så mykje til all julebegeistringa mi. Derfor spurde eg han om han ikkje gleda seg til jula, han også?
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger