VÅRTEGN: KKs journalist er på jakt etter vårtegn.
VÅRTEGN: KKs journalist er på jakt etter vårtegn. Vis mer

Vårtegn:

Endelig skinnjakke, sneakers og sykkel. Endelig vår! Så nøys jeg. Faen. Pollen

KKs journalist er på jakt etter vårtegn.

Påska har alltid vært min favoritthøytid. Fjellet, sol, ski og starten på en sesong jeg har sett fram imot i lang, lang tid.

Selv om det aldri var gøy å låse igjen hyttedøra Andre påskedag og sette seg i baksetet i bilen, kom jeg raskt på hva som ventet meg hjemme. Hos oss gjaldt nemlig samme regel hvert år: Når vi kommer hjem fra påskeferie, er det lov å ta ut sykkelen.

Mens vi kjørte ned fra fjellet kunne jeg se at snøen forsvant litt og litt. Bakken tittet fram mer og mer for hver meter vi kjørte. Jeg husker fremdeles den deilige følelsen. Som jeg gledet meg! Den sykkelen hadde stått og stirret på meg i flere måneder.

Bilturen hjem fra hytta var de lengste 20 minuttene noensinne.

Ja, 20 minutter.

Situasjonen er litt annerledes i dag. Hytta er solgt og sykkelen med sete formet og avbildet som en ørn er vel gitt videre i ekte gjenbruksånd. Og jeg antar at det setet kanskje ikke er like fett i dag som det var da. For tro meg, det var fett.

2018-sykkelen har jeg trendy nok kjøpt gjennom en gjenbruksapp. Trangen til å kaste seg på den igjen er der, men sykkelen selv ser ikke helt klar ut der den ligger omringet av snø i bakgården. I løpet av vintermånedene har den også inntatt en positur rundt sykkelstativet som får meg til å tro at en tur innom sykkelrehab er høyst nødvendig.

Man kan trygt si at vedlikeholdet ikke står i stil til det varme barndomsminnet. Men til tross for en litt rusten sykkel, gleder jeg meg like mye til vår som jeg gjorde da jeg var åtte år.

Det eneste som er annerledes i dag, bortsett fra at jeg selv bestemmer når jeg kan ta min første sykkeltur, er at jeg har lagt til et par sikre vårtegn til på lista mi. Tegn som for mitt 24 år gamle selv gir meg den følelsen jeg er på jakt etter. Og hvis det er én ting som gjør det år etter år, så er det skinnjakka mi.

Er det rart å bli helt varm i kroppen når jeg tenker på det svarte kunstverket av en jakke som henger i klesskapet mitt? Med rød silke på innsiden, løs passform og akkurat det biker-preget jeg er ute etter. Like fet som den ørnen på sykkelsetet mitt.

LES OGSÅ: «Hele mitt voksne liv har jeg forsøkt å lytte til kroppen. Nå gidder jeg ikke mer»

Man kan ikke bli annet enn glad når man har skinnjakka på og er omringet av Golden Retrievere? FOTO: Privat
Man kan ikke bli annet enn glad når man har skinnjakka på og er omringet av Golden Retrievere? FOTO: Privat Vis mer

Den siste dagen i påskeferien var jeg klar for å slenge den på meg for første gang i år. Sola strålte, men gradestokken viste to grader. Det var ikke snakk om at jeg skulle ha på meg noe annet enn den skinnjakka. Så da må man jo bare tenke alternativt: Ullvanggenser og skinnjakke er en god kombo, det?

Det hele ble toppet med et par solbriller (nok et sikkert vårtegn), og med ett var jeg klar for årets første utepepsi. Du tror kanskje det er en skrivefeil, men jeg er ikke så glad i pils. Pepsi max derimot. Ai, ai, ai.

Hver eneste slurk med kunstig sødme skylte bort alt som var igjen av vinterdepresjon. Jeg betalte den regninga på 58 spenn med glede - nå var det jo vår. Jeg tuslet gjennom folkehavet på Aker Brygge med et smil om munnen. De nye, kritthvite sneakers-ene mine gjorde gåturen hjem til en sann fryd.

Hjemme i stua mi kom det et varmt, lys gjennom vinduene. Endelig, tenkte jeg. Endelig er våren her! Så nøys jeg.

Faen. Pollen.

LES OGSÅ: Født med bakglatte ski

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: