Og da mener jeg ikke helt vanlige ting som å børste gjennom håret eller å ta på en genser uten flekker. For med unntak av et par litt halvhjertede forsøk rundt jul og nyttår har lista for hva som egentlig er å «pynte seg», ligget foruroligende lavt hos meg.
Før betød det høye hæler, paljetter, kriblende forventning, god tid foran speilet og kanskje et lite glass bobler, mens gamle «Sex og singelliv»-episoder fikk surre i bakgrunnen, som forventningsfulle venninner som ga løfter om en kveld for historiebøkene. Jeg pleide å elske disse «vorspielene» for meg selv, og det å pynte seg var en av mine store gleder. Det trengte ikke engang å være en særlig stor anledning. Et glass med en venninne var grunn mer enn god nok til å bla gjennom klesskapet og lete etter noe som glitret litt ekstra.
Men etter at så å si hele landet lukket ned over natta grunnet en viss pandemi (ja, jeg omtaler den med vilje som om det skulle vært Voldemort fra «Harry Potter»), ble anledningene mildt sagt færre, for ikke å si helt fraværende. Store deler av de siste tolv månedene er vi faktisk blitt frarådet å møte folk, og de stedene som tidligere var livlige samlingspunkt for venninnegjenger, kjærestepar, kompiser eller kolleger, stirrer nå sørgmodig på oss med mørke, tomme vinduer, og har gjort det lenge.
«Fremmed penis er akkurat det jeg fyser på nå»
En kjapp dusj og ren joggedress er jo å pynte seg, er det ikke?
I starten prøvde jeg faktisk. Fra hjemmekontoret eller i familiegruppa dukket jeg innimellom opp i en paljett-topp på Teams eller Facetime, og jeg var (som regel) både nydusjet og nysminket. Men etter som ukene og månedene gikk, forsvant både glitteret og lipglossen, og lista for hva det egentlig ville si å pynte seg, ble lavere og lavere. En kjapp dusj og ren joggedress er jo å pynte seg, er det ikke? Forfallet snek seg så umerkelig på at jeg rett og slett mistet det av syne. Og i det siste har det faktisk gått så langt at jeg må innrømme at jeg har begynt å regne ren truse som «å pynte seg». Og før du rynker på nesa og tenker at jeg må ta meg sammen – jeg er fullt klar over at dette ikke går lenger! Jeg må ut av apatien!
Jeg må finne tilbake til den gode pyntefølelsen! Jeg vet den er der et sted. Og heldigvis går vi mot lysere tider – på mer enn én måte.
Vårnyhetene har begynt å fylle opp butikkene, og så smått begynner også noen av de triste, tomme lokalene igjen å fylles av latter og surr av stemmer. Og trendene for våren 2021 bærer preg av den samme optimismen som jeg så smått har begynt å kjenne på selv. Det er pastellfarger lik en rull med søt, knasende Lovehearts, masse forfriskende rosatoner, romantiske volanger, som vil få deg til å føle deg som en yr overklassejente à la «Bridgerton», og ikke minst powersuits, muligens inspirert av alles nye favorittvisepresident, Kamala Harris.
Og heldigvis følger den sporty, avslappede trenden oss utover våren også, for jeg kjenner at jeg ikke er helt klar for å gi slipp på den deilige komforten strikk i livet gir, riktig ennå. I hvert fall ikke hver dag.
