Ingeborg Heldal:

Er vi i ferd med å redigere oss bort fra oss selv?

For en tid tilbake skapte det furore i underhold­nings­verdenen da det ved et uhell ble delt et bikini­bilde av Khloé Kardashian som var helt ubehandlet.

FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Altså helt uten fancy lyssetting, retusjering eller utglattende filter. Man skulle jo ikke tro at et tilsyne­latende uskyldig bikinibilde av seg selv kunne bli gjenstand for furore i hele verden, men det ble det, altså. Hovedpersonen og hennes talspersoner truet med søksmål mot hver eneste en som spredte ­bildet, noe som selvsagt fikk bildet til å spre seg enda ­raskere.

Og det er her det begynner å bli fascinerende. For bildet viste jo bare en helt vanlig, pen jente i bikini som står og smiler ved bassengkanten. Hun ser både glad og fornøyd ut, men minner selvsagt svært lite om den glattfiltrerte, ofte trutmunn­poserende Kardashian-­søsteren vi er blitt kjent med ­gjennom de sosiale kanalene hennes de siste årene.

Og det satte fyr på debatten om redigering i sosiale medier. Er vi i ferd med å redigere oss helt bort fra oss selv? Skuespiller Jamila Jameel tvitret etter bikini­­­bilde-gate at: «Det er nettopp dette som er så opprørende. ­Etter i mer enn ti år å ha måttet tåle negative kommentarer om kroppen sin, ender hun opp med å forakte og frykte hvordan hun egentlig ser ut, og får i samme ­slengen ­fansen sin til også å hate hvordan de ser ut.»

FOTO: Privat
FOTO: Privat Vis mer

Og det fikk meg til å tenke. Er vi så livredd for at folk faktisk skal se oss slik som vi er, at vi heller ­legger på mange lag med retusjerende filter enn å poste noe som ­viser det helt ekte. For selv om Khloé Kardashian og ­familien hennes ikke er representative for resten av oss, er vi jo ikke akkurat skyldfrie når det kommer til å vise fram glansbildesiden av oss selv vi andre heller, er vi?

Jeg sitter i hvert fall godt plantet midt i glasshuset og er ikke på noen måte i en posisjon til å kaste den første steinen. Er vi blitt så vant til å pynte på sannheten at vi rett og slett er blitt redd for vårt eget utseende?

Min instagramkonto, for ­eksempel, er stort sett fylt med bilder hvor jeg føler meg pen og gjør hyggelige ting. Nå skal det sies at jeg aldri retusjerer bilder av meg selv, ei heller ­bruker jeg filter som glatter ut eller forskjønner til det ugjenkjennelige. Men jeg er pent lyssatt og sminket, ja! Og bildet blir tatt i en flatterende vinkel.

Se på byline­bildene mine, for eksempel. De blir jo ikke akkurat tatt i dunkel belysning en usminket mandagsmorgen. Men bare så det er sagt, det er jo ikke slik at det ikke er meg bare fordi et bilde er pent lyssatt. Det er bare visuelt den aller beste utgaven av meg.

Så kanskje jeg skulle våge meg ut på tynn, ufiltrert is og frivillig dele det som vanligvis ville sortert under et «mislykket» eller ubrukelig bilde og havnet rett i den ­digitale søppelkurven?

For det er meg på bildet over her med fint, nyfønet hår, pen sminke og flatterende lys. Men det er også meg på det andre bildet – med gusten hud, uvasket hår og sprukket blodkar i det ene øyet, med et ­rotete kjøkken som bakteppe. Og jeg må passe på at jeg fortsetter å være glad i den utgaven av meg selv også.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer