SUR MOTE: Er det virkelig så langt mellom smilene i norsk motebransje som folk vil ha det til? Foto: Scanpix
SUR MOTE: Er det virkelig så langt mellom smilene i norsk motebransje som folk vil ha det til? Foto: ScanpixVis mer

Norsk motebransje:

Er vi virkelig så sure?

Jeg synes folk stort sett er trivelige, jeg!

Den siste uken har debatten rast om hvorvidt folk i norsk motebransje, influencere og motepresse er så sure og lite hyggelige at folk ikke orker å gå på Oslo Runway.

Visstnok er smilene på første rad like sjeldne som ulv i bybildet.

Min Mote skrev om stylist Hedda Skoug, som ikke orker å delta på Norges svar på moteuka, Oslo Runway, fordi folk er så «jævlig sure». Ingen smiler og folk ser ut som de jobber i Kripos, skrev Skoug på bloggen sin etter at By Timo hadde vist sin nyeste kolleksjon på Theatercafeen midt i Oslo sentrum. Og mange kommenterte at de var helt enige.

Nå skal jeg ikke være så selvsentrert at jeg tror at noen nødvendigvis legger merke til meg og hvordan jeg oppfører meg på disse visningene. Jeg tror heller ikke at hverken blogginnlegg eller Min Mote-sak er tilegnet meg, men jeg har vært en del av norsk motebransje i noen år nå. Faktisk helt siden min spede inntreden i KK i 2004, da var jeg blodfersk journalist og kjente INGEN. Senere som redaktør i Cosmopolitan i mange år, som redaktør i Side2 og nå som redaktør av KK igjen. Jeg har vært på utallige pressemøter, visninger, moteuker, middager og minglinger.

Jeg var også tilstede på By Timo (og flere andre visninger), og har akkurat kommet tilbake fra hektiske dager under Fashion Week i København.

LES OGSÅ: Jeg levde godt med de klærne jeg hadde. Helt til jeg fikk se den lyserosa dunjakken fra Millet!

FRA BYTIMO: Her sitter Helda (i midten) under visningen til ByTiMo under årets Oslo Runway. Ingen sure miner å spore! Foto: Privat
FRA BYTIMO: Her sitter Helda (i midten) under visningen til ByTiMo under årets Oslo Runway. Ingen sure miner å spore! Foto: Privat Vis mer

På mange måter er nok kanskje jeg også en outsider i bransjen. I hvert fall var jeg det i mange år. Det er ikke akkurat slik at designere ringer meg ned med tilbud om å låne klær. Stort sett trasker jeg rundt i ting jeg finner et eller annet sted i klesskapet, og trives veldig godt med akkurat det. Mulig jeg er naiv, men jeg har i hvert fall aldri følt at det ikke har vært en plass til meg i motebransjen eller at folk har følt seg «viktigere» enn meg av den grunn.

Jeg skal ikke si at andres opplevelser og følelser ikke er reelle. Folks personlige opplevelser er bare deres. Og det er skikkelig trist for bransjen hvis det er slik at noen ikke har lyst til å komme fordi de opplever miljøet som ukoselig og ekskluderende. Men jeg får behov for å heve stemmen bittelitt mens de rydder bort restene av moteukene både i Oslo og København, for jeg kjenner meg så utrolig lite igjen! Jeg opplever så å si uten unntak å bli møtt med smil og hyggelige ord.

Jeg er klar over at en del influencere har en estetikk på sine sosiale kanaler som kanskje ikke først og fremst er latterdøra på vidt gap, men vi kan jo ikke dømme folk ut fra estetikken på bilder?

Til alle dere som synes at andre er så «jævlig sure», prøv å være den som smiler først. Det virker nesten alltid. Og skulle det mot formodning ikke funke, kan dere komme å sitte ved siden av meg. Jeg lover å være blid som en lerke!​

LES OGSÅ: - Vixen er ikke ute etter å ta noen. Snarere tvert i mot!

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: