Enda jeg har bodd mye lenger borte fra Brøttum enn det jeg faktisk bodde der, er røttene så sterke at jeg aldri nøler et sekund med å si at jeg er derfra. Det er liksom der jeg hører til, selv om det nå er 26 år siden jeg pakket kofferten og flyttet inn i et knøttlite rom under trappa i et kollektiv i Homansbyen midt i Oslo. Jeg er brøtning med hele meg. Jeg leser fremdeles lokalavisene «hjemmefra» og snakker med stjerner i øynene om utsikt over et speilblankt Mjøsa som knuser det meste av andre naturopplevelser i min bok.
Det er det samme med mannen min. Født og oppvokst i Rakkestad, en gjesteopptreden på noen år i Sarpsborg, før han, som meg, flyttet til hovedstaden og journaliststudier. Men han er fra Rakkestad, ja, hvis noen skulle lure! Raksting og østfolding til han dør, som han sier.
Det har faktisk gått så langt at han på et tidspunkt tatoverte fylkesvåpenet til Østfold på overarmen som en slags tilhørighets-markør. Dette var selvsagt før den smertefulle innføringen av Viken, som sendte ham ut i en identitetskrise.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger