PASS: «Men barna må jo ha nye pass!» Det var omtrent ti minutter etter at den kommentaren falt at krisen var et faktum, skriver Jo Petter Furuhovde.
PASS: «Men barna må jo ha nye pass!» Det var omtrent ti minutter etter at den kommentaren falt at krisen var et faktum, skriver Jo Petter Furuhovde.
Pass:

Ferie? Nei, vi må melde pass

Etter å ha googlet «pass Oslo» gikk det opp for KK-journalist Jo Petter Furuhovde at ferie utenfor Norge kunne han bare glemme i sommer.

– Men barna må jo ha nye pass!

Det var omtrent ti minutter etter at den kommentaren falt at krisen var et faktum.
Kalenderen viste 31. mai 2017, og jeg og min kone hadde nettopp besluttet at vi skulle dra utenlands den første uken i ferien om en knapp måned. Ikke Mauritius, men en tur med Kiel-fergen og noen netter i Tyskland. Barna hadde lenge mast om å få reise på den båten, så, ja, hvorfor ikke. Det ville sikkert bli fint.

Vi hadde ruten klar, hadde funnet et hus vi kunne leie, og var ganske så fornøyde med oss selv. Vi hadde en plan.

Det var da min kone ødela stemningen med den passkommentaren. Eller, først satte hun bare en liten demper på den. Jeg hadde lest om passkøene, og skjønte at det kunne bli noen timer venting på politihuset. Men det var etter at jeg hadde googlet «pass oslo», kommet inn på politiets nettsider, funnet ut at her er det timebestilling som gjelder, og det finnes faktisk ikke en eneste ledig time de neste fire ukene, at stemningen brått tok en dyster og lite konstruktiv vending.

Vi så for oss tre gråtende og fortvilte barn, konstaterte at vi er skikkelig kjipe foreldre som tvinger ungene til å tilbringe enda en sommer i vakker, norsk natur, og vi kjente irritasjonen stige over at dette skulle være så vrient. Men kunne det være mulig å få det fikset et annet sted? Jeg trakk en imaginær sirkel rundt Oslo, og begynte å sjekke politidistrikt etter politidistrikt. Jeg innså imidlertid fort at det er mange som er keen på nytt pass for tiden. For de neste ukene var det fullt i Lillestrøm, fullt i Sandvika, fullt i Ski, fullt i Askim og fullt i Drammen.

Djizzes, at det skulle være så vanskelig da! I verdens rikeste land og greier.

LES OGSÅ: - Ikke synd på barn som ikke får reise på ferie

Men tror du sannelig ikke at jeg fant en luke. I Vestoppland politidistrikt, på Gran og Lunner politikontor førstkommende tirsdag klokken 11. Det var med en enorm følelse av triumf jeg klikket på det grønne, ledige klokkeslettet og mottok bekreftelse på sms.

Så innså jeg at jeg hadde skaffet meg et prosjekt. Et operasjon dagsverk. For ikke nok med at barna, som skulle ha nytt pass, måtte komme seg til Gran tirsdag; jeg måtte selvfølgelig også følge dem. Og siden vi hadde levert bilen til vraking dagen før – med en EU-mangellapp herfra til evigheten, eller til Stokstad bilopphuggeri for å være eksakt – og nå skulle gå inn i en tilværelse uten bil, kanskje en utfordring med tre barn, men pytt sann, det klarer vi sikkert, lå det an til å bli litt mer enn en svipptur til Gran.

Det var bare å planlegge full dag. Kartlegge togtider, ta barna ut av skolen og ta fri fra jobben. Ekspedisjonen fikk navnet «Furuhovde til Gran». Og etter at to av døtrene kom seg over skuffelsen av å måtte gå glipp av selve sykkelprøven på skolen, gledet vi oss alle til dette.

LES OGSÅ: Hit drar barnefamiliene på luksuscamping

Så da tirsdagen kom, mens alle barna i området luntet av gårde oppover mot skolen, vandret vi lettbeinte og blide motsatt vei, satte oss på bussen ned til Sinsenkrysset, gikk bort til Grefsen togstasjon der en av niåringene kommenterte «er dette en togstasjon, trodde det var en kirke jeg», før vi gikk om bord på toget i retning Gjøvik og ble fraktet inn i Nordmarka. Forbi Kjelsås, Snippen, Movatn og videre innover skogen mot Hadeland. Og der satt vi, spiste litt niste og følte at vi var ute på et lite eventyr.

Og Gran, det er et hyggelig sted å komme til. På det nye, fine politihuset ble vi møtt av en koselig dame som ekspederte oss 20 minutter før hun egentlig skulle, og som kunne fortelle at hun også hadde tatt imot folk fra Son og Vestby som trengte pass, og at det denne dagen var satt opp ekstratimer for å ta unna mer av køen. Det er travelt i passbransjen for tiden.

Så vi slapp å melde pass på den ferien, og vi fikk en fin dagstur til Gran. Og selv om du kan få en pussig, gammel sovjet-republikk-følelse av at du må streve så hardt for å få pass, har jeg i hvert fall lært noe. For det lover jeg deg, at nå har jeg lagt inn varsel i det jeg har av digitale kalendre. Om to og et halvt år plinger og blinker de – i god tid før passene til barna utløper igjen.

LES OGSÅ: Dette vil barn EGENTLIG gjøre i ferien sin

Til forsiden