BADE: Da Ingeborg Heldal fikk spørsmål om hvor hun fortrekker å bade, svarte hun i saltvann. Men så fikk hun plutselig et flashback fra barndommen. FOTO: Astrid Waller
BADE: Da Ingeborg Heldal fikk spørsmål om hvor hun fortrekker å bade, svarte hun i saltvann. Men så fikk hun plutselig et flashback fra barndommen. FOTO: Astrid WallerVis mer

Bade:

Ferskvann eller saltvann?

For ikke lenge siden fikk jeg spørsmål i et intervju om hvor jeg foretrekker å bade.

Jeg svarte saltvann, egentlig uten å reflektere så mye over det, da jeg etter snart 25 år som hovedstadsbeboer tar mine fleste bad i Oslofjorden, og synes det er helt fantastisk å bo i en by som har bademuligheten så tett på.

Jeg har også vært så heldig at jeg har hatt mulighet til å reise og feriere på steder med nydelige strender, og har testet saltvannsfølelsen i både Middelhavet, Stillehavet og Det indiske hav. Jeg liker også hva saltvann gjør med mitt til vanlig brusete, uregjerlige hår, og nyter solblekede saltvannskrøller, og føler meg alltid mest vel om sommeren.

Under et spesielt vellykket opphold på Bali fikk jeg og sønnen min også oppleve hvor spektakulær naturen kan være, da vi mens vi badet på en langgrunn strand på Nusa Dua, plutselig fant oss selv omgitt av en flokk nysgjerrige revehaier. Jeg, som egentlig ble varig traumatisert av «Haisommer» en gang sent på 1970-tallet, klarte å skyve unna panikken og bare ta inn over meg en naturopplevelse jeg nok aldri kommer i nærheten av igjen. Jeg var bare 30–40 centimeter fra dem, og dyrene, som tidligere bare hadde frambrakt frykt i meg, framsto plutselig som nysgjerrige og nesten vennlige.

Og det var mens jeg gjenfortalte denne historien jeg plutselig fikk et flashback fra barndommen. Nærmere bestemt frykten for Gjedda (jepp, den ble omtalt i hunkjønn entall, og med stor bokstav). Gjedda bodde i Næra, en innsjø ikke så langt fra Brøttum der jeg vokste opp. Den lå og lurte i sivet langs vannkanten, og kunne bli opptil tre meter lang (i hvert fall i mitt mottakelige barnesinn) og angrep uten forvarsel.

Men til tross for at dette undersjøiske monsteret hadde bolig i Næra, var det lite som slo følelsen av det lunkne innsjøvannet mot fregnete hud, når sola endelig hadde varmet vannet ordentlig opp mot slutten av sommeren en gang. Da kunne ingenting, ikke engang Gjedda dempe gleden over ferie og bading. Med lette føtter løp vi gjennom skogen. Dere har vært i tett innlandsskog om sommeren, ikke sant? Hvor sollyset slippes flekkvis inn som gjennom en blondegardin og skaper skyggespill som er så fotogent at det er til å miste pusten av. Det finnes ikke noe vakrere. Og så åpenbarte Næra seg, med siv og strå i vannkanten, vannliljer som duppet i overflaten, med lange slanke stilker som strakte seg ned i evigheten og mudderbunn som kilte deilig mellom tærne. Og vi badet og badet og badet og det kjentes ut som høsten aldri skulle komme. Så om jeg foretrekker å bade i saltvann eller ferskvann? Ferskvann! Tror jeg …

LES OGSÅ: «Noen dager går nesten alt av seg selv. Sminken og håret er som det skal. Men så kom denne morgenen ...»

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: