IKKE JULEBRUS FØR 1. DESEMBER: På nærbutikken vår er det nå bygget et tårn av julebrus på størrelse med Kilimanjaro. Jeg kjenner på suget. FOTO: Astrid Waller
IKKE JULEBRUS FØR 1. DESEMBER: På nærbutikken vår er det nå bygget et tårn av julebrus på størrelse med Kilimanjaro. Jeg kjenner på suget. FOTO: Astrid Waller
Julebrus:

Fingrene av fatet!

Ingen julebrus før 1. desember.

Jeg er ikke en veldig streng mamma. Jeg er egentlig ikke et veldig strengt menneske når jeg tenker meg om. Som regel klarer arveprinsen på ni å sno meg elegant rundt lillefingeren bare med et blikk eller en ekstra god klem. Alle setninger som begynner med: «Mammaaa …» ender som regel med at jeg sier ja til et eller annet. Ti minutter ekstra på iPaden, kveldsmat etter at vi egentlig burde ha pusset tennene for lengst eller en episode til av en ekstra morsom serie.

Men på et punkt er jeg nesten merkelig urokkelig: julebrus! Og det både på egne og andres vegne.

På nærbutikken vår er det nå bygget et tårn av julebrus på størrelse med Kilimanjaro. Og tårnet har vært der en god stund allerede. Til allmenn fristelse. For en på cirka 1,45 må det se helt enormt ut der vi rusler forbi på jakt etter dølle, hverdagslige ting som fiskekaker, knekkebrød, eplejuice og leverpostei

Jeg kjenner på suget selv. Hamar og Lillehammer Julebrus. Den beste av dem alle! Kåret til Norges beste julebrus år etter år. Laget med kjærlighet og hemmelige ingredienser i et lite, rødmalt fabrikklokale med utsikt over Mjøsa. (Det er i hvert fall slik jeg liker å forestille meg at det blir gjort.) Gyllen og glitrende som en elv av gull.

Men jeg kniper øynene nesten helt igjen og går fort forbi, og overser lett den ivrige nappingen i jakka fra min noe lavere sidemann.

Ikke misforstå, det er absolutt ikke slik at jeg går rundt og hisser meg opp over at jula starter altfor tidlig. Jeg setter meg ikke ned foran Facebook og skriver rasende innlegg om at julemarsipanen finner veien til butikkhyllene «tidligere og tidligere for hvert år», mens jeg mentalt hytter med neven! Jeg synes tvert imot det er helt fantastisk med en lang adventstid fylt av masse forventning.

Å få lov å kjenne på ilinger av begeistring over de store, glitrende julelyktene i Bogstadveien (selv om de kommer opp i november allerede), stille radioen på kjøkkenet inn på en kanal som bare spiller julemusikk, lage lister over hvem som skal få hva til jul i år, smake på julemandarinene og kanskje kjøpe en ørliten tinnsoldat som kan stå på peisen i romjula.

Det er viktig å få lov til å glede seg – lenge.

Men hvis jeg slipper helt løs allerede nå og begynner å fråtse i julebrus og skumnisser, da blir magien fort litt borte for meg. Så jeg holder knallhardt igjen på det med julebrusen. Og gleder meg! Til første desember! For da er det fullt frislepp i det Heldal-Haugenske hjem. Da får julemonsteret i meg lov til å utfolde seg i all sin prakt!

Da skal vi sette oss i sofaen og jekke opp hver vår duggfriske og iskalde julebrus, og den skal drikkes med hellig andakt lystig akkompagnert av «All I want for christmas is you». Den fullkomne julelykke er bare noen dager unna!

Fram til da er det fingrene av julebrusfatet!

LES OGSÅ: «En ny undersøkelse viser at søndagsturen har minimal helseeffekt. Det betyr at fundamentet i hele den norske friskuskulturen rakner!»

Til forsiden