Etter noen regnfulle morgentimer tittet endelig solen frem på formiddagen tirsdag 11. september 2001. Jeg var 14 år, gikk i 9. klasse og var på vei hjem fra skogdag med skolen.

Jeg visste lite om verden der ute. Jeg hadde riktignok fått med meg borgerkrigen i Jugoslavia som herjet på 90-tallet, at «alt» kunne kollapse ved midnatt natt til 1. januar 2000, og ikke minst hadde jeg akkurat vært vitne til at «den utagerende alenemoren fra Kristiansand» endelig fikk kronprinsen og halve kongeriket.

Disse åtte barna ble drept 11. september 2001

Jeg kommer fra en familie som alltid har vært opptatt av å holde seg oppdatert på nyhetsfronten, så da jeg kom hjem i 14-tiden var det ingenting nytt med den karakteristiske amerikanske CNN-stemmen som flommet ut av TV-en.

Men det var likevel noe som skurret.

Stemmen som snakket bar preg av angst og redsel. Jeg forsto deler av hva den amerikanske TV-ankeren sa: «One airplane has struck the World Trade Center». Jeg kjente igjen de to høye, ranke bygningene fra TV-serier og filmer jeg hadde sett, men utover dette hadde jeg ingen kunnskap om hva de symboliserte.

Det skulle ikke gå lang tid før jeg forsto.

Verdenshistorien ble endret

Mamma kunne fortelle at et fly hadde truffet et av tvillingtårnene i New York, og at man trodde at det handlet om en tragisk ulykke. Men klokken 15:03 norsk tid (9:03:11 amerikansk tid) skulle alt forandre seg.

Hele verdenshistorien skulle i dette veldige øyeblikk gå fra én fase til en annen. Ingenting skulle bli som før. «Herregud! Se! Det kommer et fly til!», sa mamma med en tone i stemmen jeg aldri før hadde hørt, mens hun pekte mot TV-skjermen.

Vi satt der side om side og så på live-sendingen til den amerikanske kanalen CNN - og nei, det var ingen spesialeffekt utarbeidet av Hollywood vi nå var vitne til. Det var ekte.

Selv for nyhetsankrene som dekket hendelsen live var det de første minuttene ubegripelig at et nytt passasjerfly hadde truffet tårn nummer to rett foran øynene på dem.

Eva (48) var en av Storbritannias rikeste kvinner - ektemannen Hans Kristian ble fengslet for å ha skjult hennes døde kropp

Hvem er mannen? Hva fikk ham til å hoppe?

Timene og dagene etterpå er tåkete. Selv for meg som satt på andre siden av jordkloden.

Men det er likevel ett spesifikt bilde (av de utallige fotografiene og videofilmene som er tatt i forbindelse med terrorangrepet) som har brent seg fast på netthinnen min. Nei - som har brent seg fast i hjertet mitt.

Bildet har i ettertid fått tittelen «The falling man».

Det er den anerkjente Associated Press-fotografen Richard Drew som har tatt bildet som viser en dresskledd mann opp ned, svevende på utsiden av det nordre tårnet. I hodet mitt svirret spørsmålene:

Hvem er mannen? Hva har fått ham til å hoppe? Har han i det hele tatt hoppet bevisst eller har han falt ut av vinduet etter å ha prøvd å flykte fra flammehavet som utspilte seg i bygningen etter at flyet braste inn mellom 93. og 98. etasje? Hva tenkte han i de rundt 10 sekundene det tok før han traff bakken?

Den dag i dag er det spørsmål jeg stiller meg selv når jeg ser det symboltunge bildet. Selv om jeg vet at jeg aldri kommer til å få svarene.

- Jeg er han gutten som drepte foreldrene sine, og ingen tårer eller anger har forandret på det

Skapte furore

Fotografiet sto blant annet på trykk i The New York Times dagen etter de fatale terrorangrepene, men siden 2001 har bildet nesten ikke vært å se i mediene.

Fotografiet av den ukjente mannen skapte nemlig furore blant publikum, og på folkemunne gikk ord som «urovekkende», «smaksløst» og «uverdig» igjen. Richard Drew har i ettertid selv uttalt at «dette er det mest kjente bildet ingen har sett».

Men for meg personlig er det blitt et sterkt symbol på den skjebnesvangre dagen som skulle forandret en hel verden.

For 2993 mennesker tok livet slutt 11. september 2001 på bakgrunn av religiøse og politiske uoverensstemmelser.

2993 unike skjebner, uavhengig av om man var passasjer om bord i et av flyene som ble kapret, man var en kontoransatt, en brannmann eller politikvinne som prøvde å hjelpe til ved ulykkesstedene.

Uavhengig av om man var mlitærpersonell ved Pentagon, én av de 19 terroristene som utførte ugjerningene - eller en ukjent mann svevende opp ned i 10 sekunder på utsiden av World Trade Center.