Jeg vokste opp på 80-tallet. Puddelrock, syrevaskede jeans, cola på litersflasker av GLASS (husker dere??) og tysk valgfag. Hver fredag var det ungdomsklubb hvor vi spiste potetgull, danset eller spilte Double Dragon (som jeg etter hvert ble latterlig god i da forespørslene om slowdance i mange år uteble og jeg hadde mye ekstra tid å slå ihjel). Var du blant de heldige ble det slow dance til Careless Whisper og kanskje litt holding av hånd før pappa plutselig sto utenfor, og det var på tide å ta med danseskoene hjem.
Studietiden besto mye av det samme. Potetgullet ble erstattet av tapas eller sushi, Careless Whisper av November Rain, danseskoene fikk betraktelig høyere hæler og holding av hånd ble erstattet av klining (minst!).
Og opp gjennom årene har gutter tatt kontakt på utrolig mange ulike måter.
En gang fikk jeg en rund stein. Glattslipt av det jeg vil anta var krusningene i Mesnaelva på Lillehammer. På steinen var det malt med åpenbart ustø hånd: Du er pen.
Det funket!
En gang fikk jeg en tegneserie, hvor jeg spilte hovedrollen. Han syklet kjempelangt for å levere den og hadde åpenbart brukt timevis på å lage helt fantastiske tegninger hvor han lot snakkeboblene spørre om det han lurte på.
Det funket!
En gang fikk jeg et brev i posten med en helt utrolig forseggjort tegning av Mummitrollet, som fortalte meg at jeg var kjempesøt og at han gjerne ville treffe meg (altså ikke Mummitrollet, men han som hadde tegnet det).
Det funket.
Han jeg er gift med nå ga meg to konsertbilletter til Sweden Rock Festival, lånte seg en bil og satset på at jeg ville gi den andre billetten til ham.
Det funket!
«Takk, mamma for at du ikke hadde sex på tv!»
Men, og nå skal jeg da omsider komme til poenget, i det siste har det begynt å dukke opp en ny form for lapper. Riktignok virtuelle lapper, men likevel. Det er fremdeles «lapper» fra kontaktsøkende gutter, som nå har blitt menn. Men nå er det ikke lenger tegninger av Mummitrollet eller små setninger som dukker opp.
Nei, det er nærbilder av erigerte peniser!
Altså, jeg vet knapt hvor jeg skal begynne! Nærbilder av erigerte peniser jeg ikke kjenner.
Hvorfor tror menn at jeg vil ha bilder av penisen deres på mobilen min? Jeg vil jo ikke det! Jeg vil ikke ha penisen til avsenderen i livet mitt i det hele tatt! Hva skjedde med å ta kontakt på en normal måte, og deretter (eventuelt) komme til den erigerte penisen etter et glass vin eller to?
Og det bringer meg til mitt neste og viktigste spørsmål: FUNKER DET?
Er det noen jenter der ute som får et bilde av en struttende, erigert, fremmed penis på Facebook eller i Snapchaten og tenker begeistret: YES! Kom hit med en gang! Fremmed penis er akkurat det jeg fyser på nå!
Jeg trenger oppriktig å vite det! Og sender jenter ut tilsvarende bilder til tilfeldige menn? Jeg føler meg akterutseilt og forvirret, og skjønner rett og slett ikke peniskoden!
Kan noen hjelpe? Bill. Mrk. Forvirret.
