UTTRYKK I TIDEN: Ingen grunn til å føle seg akterutseilt med flanellograf. Moderne uttrykksformer lar seg lett integrere og forhøyer dermed flanellografopplevelsen og gir den økt aktualitet. FOTO: Hege Løvstad Toverud
UTTRYKK I TIDEN: Ingen grunn til å føle seg akterutseilt med flanellograf. Moderne uttrykksformer lar seg lett integrere og forhøyer dermed flanellografopplevelsen og gir den økt aktualitet. FOTO: Hege Løvstad Toverud
KK mimrer:

Frøkens hånd var mild når hun strøk over både nabo og asen

I mylderet av alle visuelle dataverktøy er det et helt annet som kommer til å stå seg gjennom alle tider: Flanellografen!

Husker du flanellografen? Stemningen som spredte seg i klasserommet når frøken tok frem den flanellskledde tavlen og esken med alle papirfigurene. Hva skulle vi lære om i dag, i det todimensjonale dukketeateret? Hvilke store hendelser?

Det ble mest bibelhistorie. Min skole hadde nemlig skaffet seg nyvinningen overhead, og o-fag og historie ble formidlet gjennom vindskjeve foilere som var stensilert opp en gang for mye i blekblå skrift. Det ha vært flere enn meg som satt med en iboende trang til å rette på overhead-hodet, sånn at formen på veggen ble rektangel og ikke parallellogram? Men det var vel en slags læring i det også. Hvert fall matematisk.

Men bibelhistorien, den ble formidlet gjennom flanellograf. Etter at vi hadde sunget «O du som metter liten fugl» og ukens elev hadde delt ut skolemelka. Nå kom de inn i klasserommet, som en fønvind sørfra i et vinterkaldt Nord-Norge. Josef, Maria og Jesus-barnet. Her var palmesus, fulle herberger, halvdøde menn, og forbipasserende av varierende barmhjertig grad. Etterhvert som frøken hengte opp fikk vi uutslettelige bilder på netthinnen, av dører med blodkors, brennende busker og din nabos asen.

INGEN MISUNNELSE TAKK!: Niende og tiende bud er like aktuelle i 2018 som på Jesu' tid - og lar seg godt formidle på klassikeren flanellograf. FOTO: Hege Løvstad Toverud
INGEN MISUNNELSE TAKK!: Niende og tiende bud er like aktuelle i 2018 som på Jesu' tid - og lar seg godt formidle på klassikeren flanellograf. FOTO: Hege Løvstad Toverud Vis mer

Visualisering må ha vært tanken. At man lærer fortere om man ser det i bilder. Det kan være noe i det. Bildene var fargesterke. Og frøken hadde orden i flanellograf-sakene. Tok aldri feil av Moses og Metusalem, og hånden hennes var mild når hun strøk over både nabo og asen. De som fikk lov til å hjelpe frøken var heldige. Ukens elev hadde ikke før parkert melketralla før han var fremme ved kateteret og festet tømrer-familien på duken. Vi andre satt og så på. Kunne han kanskje være litt mer nøye? Var det vits i å miste Jesus-barnet i gulvet?

Noen ganger manglet en vesentlig figur. Kanskje Jesus-barnet. Noen mistenkte ukens elev. Andre noen fra C-klassen. Da måtte frøken putten inn en figur fra en annen serie. Kanskje fra den om Noahs Ark. Der var det bare dyr.

Da lo vi fælt.

Venninnen min gikk på søndagsskolen. Egentlig fikk hun ikke lov, men hun snek seg til det. Kanskje var det for å få enda mer flanellograf? Noen av oss kunne rett og slett ikke få nok. Vi var rammet av flanellskjermavhengighet.

Skal du har en flanellograf i dag, finnes det mange tilbydere på nett. For eksempel Søndagsskolebutikken. Jo, det er faktisk noe som heter det, med flanellsduker av ørkenlandskap, bymurer og andre av barndommens grønne daler.

HØR OGSÅ: KK-PODDEN - en podkast for helt vanlige damer

Eller du kan lage flanellografen din sjæl. Du trenger bare en papp-plate og litt stoff. Da jeg skulle på den årlige prinsessefesten hos en venninnen, holdt jeg et foredrag om viktigheten av frisk blod i de kongelige slekter. Jeg var kledd som dronning Victoria, med krinoline og kringler ved ørene, og til å visualisere valgte jeg flanellograf. Det fine var at jeg ikke trengte å virke utdatert av den grunn. Side om side med bilder av den sterkt innavlede siste Habsburger-kongen, viste jeg smileys og liker-tomler fra facebook, og foredraget beveget seg dermed i det fjærlette krysningspunkt mellom Victoriatiden og dataalderen.

FESTFOREDRAG: Journalistens foredrag om de kongelige slekter ble fremført på flanellograf, og beveget seg sømløst i det fjærlette landskapet mellom 1500-tallet og data-alderen. Her ser vi den siste Habsburgerkongen (t.v.) som skal ha vært et resultat av generasjoner med innavl. Til høyre den langt lykkeligere prins Harry og hans Meghan. FOTO: Hege Løvstad Toverud
FESTFOREDRAG: Journalistens foredrag om de kongelige slekter ble fremført på flanellograf, og beveget seg sømløst i det fjærlette landskapet mellom 1500-tallet og data-alderen. Her ser vi den siste Habsburgerkongen (t.v.) som skal ha vært et resultat av generasjoner med innavl. Til høyre den langt lykkeligere prins Harry og hans Meghan. FOTO: Hege Løvstad Toverud Vis mer

LES OGSÅ : KK mimrer: Husker du påleggene fra 70-tallet? Vi har testet.

I dag bruker man PowerPoint når man har noe på hjertet. Spesielt de som har mye på hjertet. PowerPoint er ikke noe å trakte etter. Ikke la deg lure med på kurs. PowerPoint er bare irriterende. Jo flere slides, jo verre. Spesielt de som viser nøyaktig det samme som fortelleren sier. Det er som å se en film, la oss kalle den «Dis», der man kjører gjennom en tunell samtidig som man forteller om dragningen mot å kjøre i tuneller. Budskapet koker bort i dobbeltkommunikasjon. For ikke å snakke om i de fiffige animasjonene.

Takke meg til flanellografen. De statiske figurene kunne aldri overfortelle. Maria smilte like mye om herberget var aldri så fullt, og den barmhjertige samaritan beholdt sin medlidende mine lenge etter at både prester og levitter hadde trampet forbi. Mellom flanellografbildene og frøken oppsto nemlig diktningen. Fabula. Alle de indre bildene. Litt som en barnebok med illustrasjoner kun på hver 20. side. Da blir det mye fabula. Selv har jeg sterke bilder av de ti landeplager, selv om jeg har vært forskånet fra både gresshoppesvermer og oppspiste åkre.

Jeg tror flanellografen må ha oppstått før borrelåsen ble oppfunnet, i 1941. Flanell er nærmest som naturens egen borrelås å regne. Bare litt svakere. Det gjaldt å lange ut en rask hånd før gutten i sivet seilte i dørken.

Prinsippet er enkelt. Friksjon. Ikke ulikt gnisningene som oppsto i skolegården om hvem som skulle være hun blonde i ABBA, og den eneste med langt mørkt hår insisterte på at hun var det opplagte valget. Legger man to ru overflater mot hverandre vil friksjonen være sterkere enn gravitasjonen. Jeg tror det var sånn vi lærte det i o-fagstimene.

På overhead.

LES OGSÅ: KK mimrer: Skulle det liksom ikke være sant at brystvortene knoppet seg under den trange blusen?

.

Til forsiden