«Hope» og «Change» sto det på T-skjortene til folk over store deler av verden den 20. januar 2009, da Barack Obama ble innsatt som USAs 44. president. Utenfor Capitol i Washington fulgte folk innsettelsesseremonien og sto så tett at man knapt kunne se bakken.
USAs første afroamerikanske president hadde under valgkampen hevet seg over anklagene om at han ikke skulle være født i USA, og argumenterte tilbake, uten å ty til slag under beltestedet. Som Michelle Obama sa i en tale, en leveregel som hun forøvrig har innprentet i parets to døtre: «When they go low, we go high».
I Donald Trump har verden sett en president som gjør alt annet enn det. En leder som slår både over og under beltestedet. Som deler ut impulsive slag på sosiale medier til Østen og Vesten.
«Velkommen Mr. Chance» er en film fra 1979. Peter Sellers spiller en gartner som ved en misforståelse blir rådgiver for en forretningsmann og senere for presidenten i USA. Mr. Chance er svært enfoldig – og svarer kun i gartnerfraser, noe som av dem rundt ham blir oppfattet som dypsindigheter som må tolkes og lyttes til. Hans velmente gartnerråd om hvordan få hagen til å blomstre blir metaforer for rikets tilstand, og snart snakkes det om å avsette presidenten, og la mr. Chance overta presidentstolen.
Den siste tiden har jeg tenkt endel på mr. Chance. På hvordan tilfeldigheter kan lede til at noen blir president i verdens største militærmakt. Frem til Donald Trump var det utenkelig. En mann som snakket om kvinner i termer som «Grab ‘em by the pussy»? Ingen kunne vel bli president med sånne holdninger?
Annonsørinnhold
APETINA
Disse pizzaingrediensene overrasker mange (men komboen er helt utrolig god!)
Men det kunne man.
Og siden har det visst ikke vært noen grenser for hva man kan. I to år har vi sett en president som henger ut folk for åpent kamera, uten tanke på smitteeffekten det har på nasjonen. Konfliktnivået det skaper, i USA og i verden. En president som har kalt kvinner «horseface», «fat pigs», «dog» og «extremely unattractive», for å nevne noe.
LES OGSÅ: «Skulle det liksom ikke være sant, det at brystvortene knoppet seg under den trange blusen?»
I september vitnet psykologiprofessor Christine Blasey Ford under justiskomiteens høring i forbindelse med nomineringen av Brett Kavanaugh som ny dommer i USAs høyesterett. Trump hadde i forkant av høringen allerede nominert Kavanaugh til dommervervet, og det sier noe om Fords mot. Sterkt beveget fortalte hun at Kavanaugh skal ha forsøkt voldta henne på en fest mens de gikk på videregående. At han og kameraten skal ha ledd av henne da hun lå under ham. Etter å ha hørt Fords vitnemål var det mange som hadde vanskelig for å tro at Kavanaugh kunne utnevnes til nasjonens høyeste dommer.
Men det kunne han.
Er republikansk flertall satte sin lit til Kavanaughs versjon. En versjon så flammende forbannet at enhver som i fremtiden risikeres å havne i høyesterett bør skjelve i buksene. For maken til rasende mann.
HØR OGSÅ: KK-Podden: Om bevrende lem, mitt første kyss, sparetips - og Brøttum Brass
Obama var for forandring. Landet ut av finanskrisa. Helseforsikring til folket. Klimaavtalen i Paris. Ekteskapsrettigheter til homofile. Yes we can. Men ikke alt var bra. Under Obama så man også budsjettunderskudd, utenlandsgjeld, fremvekst av IS, borgerkrigen i Syria og Irak, og et forsuret forhold til Russland.
Trump er for proteksjonisme. Amerikanske arbeidsplasser først. Oss mot dem. De lavintelligente individene. Bad, bad people. Bygg en mur. Make America great again. Insidere i det Hvite hus flagget i september sin bekymring i kronikk i The New York Times. Den anonyme avsenderen kalte presidenten «uberegnelig». Skrev at folk i det hvite hus jobber i det stille for å få ham fjernet.
LES OGSÅ: Jeg vandret i dødens dal - og det var inni hælvete varmt
Men går det an å bli kvitt en president som er valgt? Hvordan bli kvitt Mr. Chance, når alt han faktisk har å komme med er gjødseltips?
Mange setter sin lit til midterms election denne uken, Kongressvalget som skjer hvert 4. år midt i presidentperioden. For å forstå midterms-valget må man vite at Kongressen består av to hus, Senatet og Representantenes hus. Ved siste valg fikk republikanerne flertall i begge hus (knapt, men dog et flertall) og demokratene har derfor slitt med å stanse republikanske lovforslag. I år står alle de 435 medlemmene i Representantenes hus på valg, og 35 av de hundre i Senatet. Det spås derfor at republikanerne vil beholde flertallet i Senatet, men at demokratene vil få flertall i Representantenes hus.
– Dermed blir Kongressen delt og republikanerne vil kunne få store vanskeligheter med å få gjennom lovforslagene sine. Trumps makt vil bli redusert, forklarer professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, Torbjørn Lindstrøm Knutsen.
– Hvis demokratene vinner Representantenes hus er sjansene store for at USA ikke bare vil fortsette å være politisk splittet, det føderale beslutningsapparatet kan også gå i lås og sende Amerika inn i paralyse i hvert fall to år fremover.
Han legger til:
– Dersom Trump ikke får lover gjennom, kommer han trolig til å ty til såkalte «executive orders» for å få politikken sin gjennom. Men disse er ikke festet i lov. De er spinkle forordninger som senere presidenter har makt til å fjerne.
LES OGSÅ: John F. Kennedys søster ble lobotomert
Er det flere forandringer å forvente etter midterms? Ja, og en ikke helt ubetydelig en: Om demokratene får flertall i Representantenes hus, overtar de ledervervene i komiteene, og vil på den måten råde over hvilke saker som skal opp til debatt og avstemning. Et hus som er kontrollert av demokrater vil for eksempel kunne gå imot Trumps planlagte mur mot Mexico og opphevelsen av Obamacare. Og ikke minst: et demokratisk kontrollert hus vil kunne sette i gang en gransking av Trump-administrasjonen.
– Demokratene kan komme til å være ganske ivrige på granskinger av Trump og hans kumpaner, både for suspekte forbindelser til Russland og for finansiell kokkelimonke, sier Knutsen.
Et begrep som har kommet opp flere ganger etter at Trump ble president er riksrett, en rettslig prosess som kan fjerne den sittende presidenten. Kun Representantenes hus har makt til å reise riksrett, og med et flertall i midterms vil demokratene kunne sette i gang en slik prosess. Som det sto på bannerne til håpefulle demonstranter etter at justiskomiteen hadde gitt dommer Kavanaugh sin anbefaling: «Grab ‘em by the midterms».
Knutsen tror ikke man bør ha for store forventninger til verken midterms eller til riksrett. Han mener den virkelig store endringen først kan skje om to år:
– Da er ikke bare presidenten på valg, men også alle medlemmene av Representantenes hus og en tredjedel av senatorene.
Det er nok fler enn demokratene som ser fremover. Som savner tiden med en avbalansert president ved roret. En med evnen til å sitte rolig i båten når det stormer. En som ikke er mer trigger happy enn NRA, og som evner å ikke ta det politiske spillet som personangrep. Kort sagt, en president opptatt av annet enn gjødselspredning.
Som Mr. Chance the Gardener svarer når presidenten søker hans råd om hvorvidt man kan «stimulere vekst gjennom midlertidige insentiver»:
– Så lenge røttene ikke er ødelagt, går alt bra. Og da vil alt gå bra i hagen.
– I hagen?
– Ja. Veksten i hagen har sine årstider. Først kommer vår og sommer, men så kommer høst og vinter. Og så får vi vår og sommer igjen.
Presidenten svarer, etter en lang pause:
– Hm. vel, Mr. Gardener, jeg må innrømme at det er en av de mest forfriskende og optimistiske uttalelsene jeg har hørt på veldig, veldig lenge ... Jeg beundrer ditt sunne vett. Det er akkurat hva vi trenger på Capitol Hill.
