SJEFEN SJØL: Bruce Springsteen har alltid vært arbeiderfolkets stemme. Da som nå, iført arbeidsantrekket Levis 501. FOTO: NTB Scanpix
SJEFEN SJØL: Bruce Springsteen har alltid vært arbeiderfolkets stemme. Da som nå, iført arbeidsantrekket Levis 501. FOTO: NTB Scanpix
KK mimrer:

Han hadde 501-rumpe og blikket rett i rennesteinene

Kan en bukse bli en institusjon? En drøm, større en livet sjøl?

«Han har 501-rumpe», sa jentene på 80-tallet. Alle visste hva det betydde. Ei passelig rebelsk rumpe, med en passelig trang dongeribukse over. Ikke for trang, det var harry, og ikke for posete, det var nørd, ikke for høy på livet, det var HVERT FALL nørd. 501 var noe så uvanlig som en bukse som fikk bakenden til å se akkurat passelig opprørsk ut. Mannlige som kvinnelige.

Ikke det at 501-buksa var folkelig. Ikke på noen som helst måte. 501-buksa var selve legemliggjøringen av drømmen om Amerika. Før den øverste knappen var kneppet i gylfen så man ørner fly og hørte lyden av Harley Davidsons som ruset motoren på vei vestover.

Buksa ble født i Levis-hovedstaden San Fransisco i 1873. Ei slitesterk bukse som tjente som arbeidsuniform for kaliforniske gullgruvearbeidere. Siden ble buksa ikonisk, etter å ha bekledd bakendene til Marlon Brando, James Dean og Marilyn Monroe. Navnet 501? Ingen kan si for sikkert hvor det stammer fra. Kanskje gikk dokumentasjonen tapt i det store jordskjelvet i San Fransisco i 1906?

JEANSKONGEN: Levis Strauss emigrerte fra Bayern til New York i 1847. Seks år senere startet han Levis-fabrikken i San Fransisco, som produserte slitesterke bukser til gruvearbeiderne. FOTO: NTBScanpix
JEANSKONGEN: Levis Strauss emigrerte fra Bayern til New York i 1847. Seks år senere startet han Levis-fabrikken i San Fransisco, som produserte slitesterke bukser til gruvearbeiderne. FOTO: NTBScanpix Vis mer

Man så med en gang hvem de var, de som hadde 501. De hang i korridorene i storefri. Hadde selvtillit. Sannsynligvis hadde de vært på handletur i en av de store byene. Kanskje Tønsberg. Eller Trondheim. En måte å vise at man hadde en ekte 501 var å unnlate å kneppe den nederste knappen. Jeg tror det var «Det nye» som skrev at det skulle være kult. Eller var det KK? I blant kunne man se en flik av vinrød løsthengende boksershorts tyte ut mellom knappene. En paisley-mønstret underbukseflik i silkelook som ville opp og frem.

LES OGSÅ: Skulle det liksom ikke være sant, det at brystvortene knoppet seg under den trange blusen?

SJEFEN AV 501: Bruce Springsteens må vel være selve personifiseringen av Levis 501. FOTO: NTBScanpix
SJEFEN AV 501: Bruce Springsteens må vel være selve personifiseringen av Levis 501. FOTO: NTBScanpix Vis mer

Annerledes sto det til der bak. Red tab het den røde lappen på baklomma, den med hvit skrift. Bruce Springsteen hadde 501 Red tab. Jeg hadde Levis 505 Orange tab. Høy på livet og med glidelås. Alt det en 501 ikke var. I et forsøkt på å bli mer 501, tok jeg sprittusjen fatt og tegnet lappen rød. Det ble ikke like fint, for bokstavene var sorte. Buksen ble en mellomting. En slags Levis 502,5.

Men det var de som hadde det verre. Henry Choice var fattigmanns-Levis. Henry Choice fikk du sikkert kjøpt på Domus. Levis kun i ekte motebutikker. De med agentur. Lisensierte folk som visste hva de drev med. Som lagde DJ-happenings i Levis-butikken på dagtid med det omreisende disckoteket «Rabbit Rock Mobile». Da sto 501-rumpene tett i tett og gledet seg allerede til kvelden, når «Rabbitt Rock Mobile» skulle innta ungdomsklubben, og de skulle vrikke seg og gnikke seg etter låtene som lå øverst på «Ti i skuddet».

Venninnen min ønsket seg 501. Foreldrene sa nei. Levis var for dyrt. Betalte hun kun for merket, eller? Enden på visa var at hun fikk lov til å kjøpe seg en dongeribukse til prisen av en Henry Choice. Mellomlegget måtte hun betale selv. Ferdig snakka. Eller som det hette den gang: «Det er ikke noe å diskutere engang».

Omsøm var tingen på 70 og 80-tallet. En dongeri kunne lett bli til et snertent skjørt – om man så bort fra de villfarne sømmene der gylfen en gang hadde sittet. Shorts var lettere. Spesielt frynseshort. Det var bare å klippe av bena og vente på verre tider. Mamma sydde caps til oss av buksebenrestene. Men det var før 501. Jeg tror det må ha vært i Wrangler-silur. Man kunne lage slengbukser også. Sy inn kiler fra knærne og ned, ofte i et lysere jeansstoff. Det så ganske kult ut. Men ikke med 501. Sleng krevde tightere modeller. Sånn som 505.

I sommer besøkte jeg Levis Strauss-hovedstaden San Fransisco. San Fransisco er en liberal by. Under Summer of Love i 1967 demonstrerte folk MOT krig og FOR psykofarmaka og fri sex. Nå i sommer strømmet folk i tusentalls til gatene for å demonstrere mot Donald Trump. Mange ikledd 501-bukser. Red tab er nemlig buksa også for de store øyeblikkene. Da tidligere president Barack Obama kastet åpningsballen under All Star baseball-kampen i 2009 hadde han på seg 501. Donald Trump går ikke i 501. Han bruker beige bilbukser.

LES OGSÅ: Frøkens hånd var mild når hun strøk over både nabo og asen

TØFF I BILBUKSE?: Donald Trump velger gjerne beige bilbukse på sine mer sporty oppdrag.
TØFF I BILBUKSE?: Donald Trump velger gjerne beige bilbukse på sine mer sporty oppdrag. Vis mer

Bruce Springsteen hadde 501-rumpe og blikket rett i rennesteinene. På det legendariske coveret «Born in the USA» poserte den rustne arbeiderklassestemmen med smale hofter, 501 - og en angst på innsiden så mektig at han senere har avslørt at den holdt på å ta livet av ham. Det skulle vi visst, der vi gikk rundt på 80-talet og lurte på om vi var de eneste som ble livredde av å snakke i forsamling, og der kroppen knyttet seg bare ved tanken på å gå inn i de kule motebutikkene. De som solgte 501.

LES OGSÅ: I am a Banos survivor

FRI SEX OG DONGERI: Mange sverget til blue jeans under Summer of love i San Fransisco i 1967. NTBScanpix.
FRI SEX OG DONGERI: Mange sverget til blue jeans under Summer of love i San Fransisco i 1967. NTBScanpix. Vis mer

Jeg husker da en av Springsteens tidligere plater kom, «The River». Tristessen han skildret i arbeiderklassebyen på den amerikanske østkysten gjorde fysisk vondt for en ungdom med utferdstrang. Selv bodde jeg i Mosjøen. En annen arbeiderby. Kanskje var det derfor? For Bruce levnet ikke rare utsiktene for 19-årsdagen: en teenage pregnancy, et union card og i beste fall en jobb innen construction for the Johnstown Company. Og kanskje en 501.

Det ble med det siste.

HØR OGSÅ: KK-PODDEN: Om gullballen, Twerking og tips til Meghan Markle

NÅE ENDEN ER GOD: På Bruce Sprinsgsteens mest ikoniske cover «Born in the USA» poserte han med den minst like ikoniske 501-buksa. FOTO: Skjermdump
NÅE ENDEN ER GOD: På Bruce Sprinsgsteens mest ikoniske cover «Born in the USA» poserte han med den minst like ikoniske 501-buksa. FOTO: Skjermdump Vis mer
undefined
Til forsiden