Singeldebatten

- Han typen med pornoblikk og åpen skjorte skal aldri være med familien din på hytta til påske

Singeldebatten er på avveie. For hvis Tinder-matchen din gir deg så dårlig magefølelse at du spør fremmede kvinner om råd, da er det du som lukker øynene for det illrøde flagget.

NY STEMME: - Jeg ønsker å være en stemme som jeg syns mangler i denne singel-debatten, skriver samlivsjournalist i KK+, Kjersti Westeng. Foto: Astrid Waller
NY STEMME: - Jeg ønsker å være en stemme som jeg syns mangler i denne singel-debatten, skriver samlivsjournalist i KK+, Kjersti Westeng. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Jeg er medlem av en gruppe på Facebook som heter «Jenter på Tinder».

Gruppa er lagd med et i utgangspunktet nobelt formål, nemlig å være en plattform hvor jenter kan advare andre jenter om såkalte «fuckboys», det vi på 2000-tallet kalte «playere» og det de lenge før der igjen kalte «casanovas».

Som mangeårig samlivsjournalist er jeg medlem av en rekke grupper for å hente inspirasjon, men akkurat denne joinet jeg etter tips fra matchingekspert Ane Hagen, som under et intervju med KK flagget sin kampsak:

Damer på kjærestejakt må lære seg å styre unna menn som opplagt ikke er kjærestekandidater.

I grunnen ganske åpenbart, men etter å ha fulgt nøye med i denne gruppa de siste månedene (hovedsakelig fordi jeg ikke greier å se bort) så er det tydeligvis ikke så åpenbart for mange.

Gruppa er nemlig full av innlegg av denne typen:

Noen som kjenner til denne fyren? (vedlagt tre bilder av mann i baris med pornoblikk og fet bil/båt/leilighet i bakgrunnen). Jeg har chattet litt med han, men lurer på om profilen er fake? Eller om han egentlig ser sånn ut?

Eventuelt:

Har noen erfaring med han her? (vedlagt to bilder av mann med åpen skjorte, synlig sixpack og vinglass i hånda) Han vil møtes, men vil bare at jeg skal komme hjem til han. Noen som kjenner han?

Innleggene er ikke ordrett sitert, men tro meg, de reflekterer innholdet i gruppa.

Fuckboys

Bare så jeg ikke virker utdatert: Facebook-gruppa er old news. Den ble startet i juni 2020, men aktiviteten er overraskende høy to år senere.

Innleggene hagler rett og slett inn. Fuckboys-ene vil tilsynelatende ingen ende ta og som nysgjerrig tilskuer av det hele kan jeg ikke forstå at det skal finnes SÅ mange drittsekker i Norge.

Men kanskje er det sånn? Ifølge det jeg leser (og hører) er det i alle fall mange nok «fuckboys»-ofre der ute til at det snart blir demonstrasjonstog og rød dag av det hele.

Nylig har Avisa Oslo kommet med serien «Singel i Oslo», der de mye omtalte «fuckboys-ene» får mye plass i forklaringen på hvorfor mange jenter forblir single.

Avisa Oslo-journalist Maren Wilberg Rostad ønsker seg kjæreste, men innrømmer at hun har falt for mange fuckboys. Hun utdyper selv i en artikkel i AO:

– Jeg tror ikke jeg er alene om å falle for fuckboys. Det som kjennetegner mange av dem er at de er selvsikre og har en slags naturlig autoritet. Tror jeg da. Jeg har jo møtt mange jeg liker som ikke faller i den kategorien, men etter at jeg ble singel for noen år siden har jeg nok hatt lett for å falle for supersjarmørene.

Rostad har nok helt rett: Hun er ikke alene om å falle for en selvsikker supersjarmør. Og at det finnes en del menn på markedet som langt inn i 50-årene primært agerer på sitt biologiske instinkt om å spre sæden sin, det er dessverre intet nytt.

Men er de egentlig så vanskelig å avsløre?

Tinder-viben

Da jeg selv var singel synes jeg det var relativt enkelt å sile ut de gutta på Tinder som bare var ute etter å ligge. Profilen oset «Netflix og chill» og hvis man begynte å chatte, kom de raskt til spørsmål som «skal du ut i helga» eller «du har ikke lyst til å komme hit en tur da?»

Jeg så imidlertid ut som en skinnhellig korsanger fra kirka på min profil, så jeg fikk i størst grad henvendelser fra ryddige ingeniører i allværsjakke eller turglade nordlendinger med et reelt ønske om å finne noen å telte i Nordmarka med.

Men det var jo også bevisst fra min side. Og det skal sies: Jeg endte på en del utrolig kjedelige dates med tallknusere som hadde minus i sjarm og humor, men de trodde jo at en blond og blid fjellgeit som meg skulle like å diskutere miljøpolitikk over en kaffe.

TINDER-BILDE: Blid og turglad jente på jakt etter teltkamerat. Foto: Privat
TINDER-BILDE: Blid og turglad jente på jakt etter teltkamerat. Foto: Privat Vis mer

Det var jo tross alt den viben jeg sendte ut på Tinder. Resultatet: Jeg fant aldri kjærligheten der, men fikk heller aldri et eneste ufrivillig dickpick.

Så et lite tips til dere som drukner i henvendelser fra fuckboys på Tinder, hvilken vibe sender dere selv ut? Og enda viktigere enn det: Hvis fuckboys har overtatt innboksen din så er vel det fordi du har høyresveipet dem inn dit?

For du vet det egentlig selv. At han typen med pornoblikk og åpen skjorte foran en altfor dyr bil, han skal ikke være med familien din på hytta til påske. Og hvis du begynner å chatte og får en såpass dårlig magefølelse at du spør etter innspill på «Jenter på Tinder», men likevel vurderer å møte han, da må jeg si jeg stusser.

For vi vet jo hvordan det der ender, eller? Det er helt åpenbart hva denne fyren vil, faktisk så åpenbart at du selv får en umiddelbar dårlig magefølelse. Men lytter du til den? Neida.

Det som preller av

Ut fra egen empiri, her er tre kjennetegn på at han ikke er fuckboy, altså grønne flagg om du vil:

  • Han bryr seg om hvordan du har det, spør og er nysgjerrig.
  • Han tar initativ til og treffes jevnlig, enten det er mandag, onsdag eller lørdags natt.
  • Han svarer på meldinger og holder avtaler.

Den samme empirien tilsier dessverre at grønne flagg er kjedelig for mange jenter. De lukker i stedet øynene hardt for de røde.

Noen av de gutta som får stempelet «fuckboy» er faktisk helt åpen om at de har valgt den veien i livet, men dette preller naturligvis fullstendig av på disse jentene.

Han: «Jeg vil seriøst ikke ha dame, men jeg liker jo deg litt. Orker bare ikke alt styret. Men du er sykt deilig. Skal du ut i helga?»

Hennes oppsummering av hva han sa: «Han kommer til å velge meg til slutt».

Vil «alle» kvinner ha samme menn?

Når media snakker om ufrivillig single menn og kvinner, er vi raske med å liste opp statistikk som skal kunne forklare årsaken.

Og når vi skal forklare hvorfor så mange kvinner er ufrivillig single, henvises det ofte til at det er altfor høy konkurranse om denne prosentandelen menn som «alle» vil ha, altså de høyt utdannede, selvsikre, kjekke mennene med stor leilighet og alt på stell.

Under tittelen «Rekordmange er single i Oslo. Derfor bør du ikke faller for de kjekkeste mennene» i Avisa Oslo, problematiserer matchmaker Vidar Tollefsen at «alle» single damer vil ha de samme mennene:

– Ca. 90 prosent av alle kvinner faller for de samme 10 prosentene av alle menn på Tinder. Mens 80 prosent av alle mennene får nesten ingen matcher, hevder Tollefsen.

Dette er ikke helt feil, men heller ikke helt riktig. Egentlig viser forskningen at Tinder er vanskelig for begge kjønn. Menn på jakt etter sex, sliter nok litt ekstra. I en NTNU-studie fra 2019 kom forskerne frem til at kun 20 prosent av menn på Tinder hadde hatt tilfeldig sex med en Tinder-match, mens 80 prosent aldri hadde opplevd det.

Men at det finnes en liten gruppe menn i samfunnet som drar voldsomt med damer, det er virkelig intet nytt! Slik har det vært siden den aller første guttegjengen i verdenshistorien dro på byen for å sjekke damer.

Så blir spørsmålet: Er en mann populær og kjekk automatisk en «fuckboy»? Selvsagt ikke! Han er jo bare en mann med mange muligheter og tilbud. Og hva skjer når tilbudene hagler inn? Jo, konkurransen går opp og prisen blir høyere.

Hvis du taper denne konkurransen til fordel for en annen kvinne (eller fem), så er han ikke automatisk en «fuckboy». Det er vondt og vanskelig, men realiteten er at det er svært få kvinner som har kjangs på disse mennene.

Og bare så det er sagt: Det å ha kjangs på en mann klokka 02.30 en lørdagsnatt er ikke det samme som å ha kjangs til å bygge enebolig med hage med samme mann.

De fleste av oss, både menn og kvinner, er imidlertid inneforstått med at vi ikke kan få hvem som helst. Det er jo derfor denne parkabalen vi driver med i samfunnet faktisk går ganske greit opp.

Derfor er det noe provoserende å stadig vekk få høre at «alle» kvinner jakter på den samme gruppen menn, hovedsakelig bestående av «fuckboys» som lurer deg trill rundt for et kjapt ligg.

Det er selvsagt bare tull. Realiteten er heller denne:

De fleste kvinner brenner seg på én fuckboy og lærer av det. De realitetsorienterer seg, finner seg en mann som velger dem over Tinder-sveiping, one night stands og evig guttastemning.

Men så er det noen kvinner som brenner seg, men ikke skyr ilden. Som dedikerer mange år til å jakte på menn som aldri hadde planer om å bli kjæresten deres.

Disse damene får mye taletid, både når media bestemmer seg for å ta singeldebatten og i alle landets venninnegjenger.

Brannfakkel fra meg: At jenter klager over at de «nok en gang gikk på en fuckboy-smell», er det samme som at voksne menn som løper Birken syter over at «digge damer på 21» ikke syns det er gøy å snakke om hva som skjedde på Debatten i går.

For la oss være helt ærlige: Dette visste dere på forhånd. Dessuten er det noe slitsomt å høre på det som i all hovedsak er snikskryt av at du har ligget med en eller annen digg type/dame.

Venninna alle bør ha

Så hvor vil jeg med dette?

Jo, jeg ønsker å være en stemme som jeg syns mangler i denne singel-debatten. Jeg vil være som hun venninna mi, som sa tydelig fra til meg da jeg var nysingel og jaktet en altfor kjekk type som av og til sendte melding på lørdags natt:

- Det der kommer ikke til å bli noe av. Jeg tror ikke du liker han så godt uansett, det handler bare om at du syns han er så kjekk at du blir stolt av han er interessert i deg i det hele tatt.

Beinhard tilbakemelding. At jeg liksom fikk selvtillitsboost av at en så kjekk type i det hele tatt vurderte meg og derfor fullstendig ignorerte alle de røde flaggene? Jeg ble litt irritert, selvsagt. Mest fordi det var sant.

Poenget er at alle trenger hun venninna. For det er ikke så vanskelig å skille mellom fuckboy og fyr som ønsker å bli med familien din på hytta.

Livet ditt blir heller ikke kjedelig bare fordi du kan sove trygt en lørdagsnatt uten å sjekke telefonen hvert fjerde minutt fordi han kanskje har sendt melding om «nach?»

Hvis vi først skal debattere tematikken «fuckboys og de damene som alltid faller for dem», så må vi gå dypere til verks. Da holder det ikke med Tinder-statistikk og en eller annen overfladisk forklaring om at «alle liker spenning».

Stikkord fra psykologene jeg gjentatte ganger har intervjuet om tema:

Tilknytningssystem, tidligere erfaring med avvisning, kjærlighet og nære relasjoner. Selvfølelse. Konsekvensene av det brutale datingmarkedets virkelighet, hvor sårbarhet og ærlighet er mangelvare.

Hvem følger opp den tråden?

PS: Kjersti er journalist i KK+ og skriver om dating, sex og samliv. Har du lest disse sakene?

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer