«Blir det bypåske på dere, eller?» 

Spørsmålet er sikkert stilt noe sånt som 50 millioner ganger i Norge i løpet av den siste uken. Den som svarer ja, følger gjerne raskt opp med å unnskylde den uhørte avgjørelsen: «Vi har hangla litt hele gjengen, så vi må holde oss hjemme og bli friske», «jeg får besøk av en venninne fra København som skal bo hos meg, så jeg må dessverre bli i byen» eller «jeg har en del jobb å ta igjen, så jeg må nok innom kontoret et par ganger i løpet av påsken». Jeg vil påstå at minst halvparten av de som blir hjemme i påsken, ikke må noe som helst. De har lyst til å bli hjemme. Jeg skjønner dem godt. 

Når nordmenn reiser på påskeferie, er det ofte ikke så mye som minner om ferie. Der man i sommerferien og juleferien slapper av og ligger henholdsvis på brygga med en bok eller på sofaen med en seriemaraton, er påskeferien en ferie med så mange forutbestemte ingredienser at det er vanskelig å trekke pusten mellom slaga. 

LES OGSÅ: Sommerfuggel i hytteland -om å ikke passe inn i fjellpåsken

For de – unnskyld - oss forfengelige og fasadeorienterte, starter moroa allerede fra vi setter oss inn i bilen akkurat i tide til å havne midt i rushet ut av byen på onsdag. Selv om vi allerede er sent ute, for det er vi alltid, må vi handle på veien. Ikke hvor som helst, men et sted der utvalget er godt. De må i hvert fall ha nyslaktet lammelår, fersk hvitløk, fyldige rosmarinplanter og smågodt til å fylle påskeeggene med. Og Kvikk Lunsj! Eller i det minste sånn melkesjokolade med biter av Kvikk Lunsj inni. Om de er utsolgt på den butikken der lammet og smågodtet handles, er det bare å lete etter en ny. Er det ikke en Coop Obs der ved Ikea, da?  Det er sjokolade i smågodtet, sier du? Sjokolade er sjokolade, sier du? Å ja, du hater kanskje påsken, du da? Hvis du ikke gjør det, vet du nok at det ikke blir påske uten Kvikk Lunsj fra Freia. Skulle tatt seg ut om hyttenaboen kom på besøk og du serverte Stratos til kaffen.