JULEFEIRING: Turen hjem til jul er noe av det koseligste som finnes. FOTO: Astrid Waller
JULEFEIRING: Turen hjem til jul er noe av det koseligste som finnes. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Julefeiring:

Hemmat tel jul

Brøttum, mitt elskede Brøttum ligger der og venter på meg. Mye har forandret seg, men alt er det samme. Den vesle hvite kirka som ligger som et smykke midt i bygda og den svingete veien som fører dit den alltid har gjort.

Publisert

Siden jeg flyttet hjemmefra for snart 25 år siden, har noe av det jeg har gledet meg aller mest til i julen vært turen hjem. Akkurat den turen som Vazelina Bilopphøggers synger om i sin moderne juleklassiker med samme navn som denne teksten. Den som er fylt med forventninger, snødryss, for mye bagasje og som regel kø nesten hele veien.

Hjem, heim, hemmat. Hvis du smaker på det er det egentlig verdens varmeste, beste ord. For meg gir det løfter om gyllent lys fra velkjente vinduer og silhuetten av mamma på kjøkkenet hvor hun forbereder et eller annet godt, slik at vi alltid skal føle oss ekstra velkommen!

Jula heme (for det er det vi sier på Brøttum) er lukten av ved og peis, nennsomt gjort i stand av pappa, som bedriver vedfyring med vitenskapelig presisjon. Det er frost på stabburet og skigarden, som gir perfekt feste til gule kornnek med rød sløyfe på, til stor glede for små, lubne dompaper, som også skal få leve sitt beste liv i jula!

Også er det selve turen hjem. Aller helst med tog og selvsagt med forhåndsbestilt vindusplass. For når vi kjører over Minnesundbrua og tøffer forbi Tangen, Stange og Hamar, og passerer kommunegrensa til Ringsaker, da er det akkurat som Mjøsa jåler seg til for å ønske velkommen, og da må man sitte ved vinduet.

Pynting av juletre er høytid. FOTO: Privat
Pynting av juletre er høytid. FOTO: Privat Vis mer

For ingen steder er det så tjukt og glitrende rim på trærne. Små dotter av frosttåke ligger som bomull over Mjøsisen, og himmelen er som et teppe i rosa, isblått, gull og hvitt. Grantrærne står slanke og tette, som supermodeller på en catwalk og viser seg fram med snøtunge grener, og det er umulig å ikke tenke på «a jordmor-Matja» og kikke ut av vinduet for å se om du ser julestjerna, for det er et sted akkurat her den lyser aller sterkest, ifølge Alf Prøysen.

Og Brøttum, mitt elskede Brøttum, bygda som jeg tidligere har omtalt som «bygda som husket at det var jul», ligger der og venter på meg. Mye har forandret seg, men alt er det samme. Den vesle hvite kirka som ligger som et smykke midt i bygda og den svingete veien som fører dit den alltid har gjort.

Da er hjertet ekstra stort, og jeg minner meg selv på hvor heldige vi er. Vi som har noen å reise hemmat til, en varm stue å sette oss i og hender å holde imens vi går rundt juletreet.

«Varme minner velter seg inn på meg, om jula heme slik som det var da pakken var få, og aua var blå og far min var nissen je sjøl trudde på», synger Viggo Sandvik.

For vi blir nostalgiske når det nærmer seg jul! Forventningene blir store og minnene ekstra sterke! Men jeg vet også at den ikke er kantet med gull, glitter og gylne barndomsminner for alle. Så det kan være nyttig å stoppe opp et sekund og tenke på om vi som gleder oss kan gjøre jula litt lettere for noen som trenger det. Ingenting blir egentlig mindre om du deler det!

Med det ønsker jeg dere alle dere fine KK-lesere en vidunderlig jul! Håper dere får mandelen i grøten alle sammen!

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer