Shopping:

- Hjemmekontor har gjort meg til en shopaholic

Hei, jeg heter Mina og jeg har et stort 1000-kroners problem.

SHOPPEGAL: - Er det bare meg som har tømt kontoen på klær, treningsutstyr, sminke og sko de siste månedene? FOTO: Tommy Kristiansen / @lifeinadaybytk
SHOPPEGAL: - Er det bare meg som har tømt kontoen på klær, treningsutstyr, sminke og sko de siste månedene? FOTO: Tommy Kristiansen / @lifeinadaybytk Vis mer
Publisert

Jeg er neppe den eneste i vårt ganske land som har kjøpt ting, klær, sminke, interiør eller treningsutstyr i løpet av de siste 11 månedene. Korona-pandemien har liksom gjort noe med oss, både på godt og vondt. Vi har ikke reist til utlandet, og vi har uten tvil holdt oss mye mer hjemme enn før.

Men likevel sitter jeg her overrasket over enkelte mennesker. For det finnes tydeligvis en gruppe folk som skryter over hvor flinke de har vært til å SPARE under koronapandemien. Spare penger på å ikke reise, ikke spise ute, ikke feste, ikke gå på konsert, ja, ikke leve som normalt.

Jeg lurer skikkelig på hvem disse sparefolka er - for jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt.

Jeg derimot, sitter her med minus på sparekontoen fordi jeg nettopp har nedbetalt Mastercardet, som har gått varmt på netthandel og shopping i butikker med munnbind. MYE shopping. I mange måneder. Er det noe jeg ikke har klart, så er det å spare, dessverre.

Det kan da umulig bare være meg?

Jeg klarer ikke slutte å handle

Sånn ellers, i det normale liv (minus pandemi), vil jeg påstå at jeg er god med penger. Jeg har hele mitt liv vært flink til å spare. Jeg har kjøpt meg leilighet, har en «reisekonto», en «bufferkonto» (sånn når kjøleskapet ryker eller tannlegeregningen blir for dyr...), sparer i fond OG aksjer og har et ekstra «buffer» i tilfelle noe helt annet skjer. Og disse kontoene står i nettbanken fortsatt altså, det er bare at to av dem har noen (les: mange) tusenlapper mindre, på grunn av håpløs tights- og duftlyshopping.

Denne ekle og innpåslitne pandemien har gjort noe med meg. Jeg klarer ikke å slutte å handle ting jeg egentlig ikke trenger. For helt ærlig, hvor mange tightser, sports-bher, kettlebell(er), joggedresser, blazere, topper, hudpleieprodukter og sminkestæsj trenger jeg? Når jeg dag ut og dag inn sitter hjemme. Alene. Jeg møter jo nesten ikke folk en gang, og det er ikke sånn at klesskapet mitt er tomt fra før.

Jeg har bare lyst på, lyst på, lyst på. Følelsen av noe nytt, en pakke levert på døra, føle meg fresh, selv om vi bare sitter hjemme. Jeg har prøvd å gå i dybden på hvorfor jeg nå handler som en gal, men jeg klarer ikke å finne svaret. Er det fordi jeg kjeder meg? Fordi jeg kan (tømme sparekontoen)? At jeg vil føle meg fin?

Når jeg legger noe i den digitale handlekurven, er det med skrekkblandet fryd:

1. Pengene flyr ut av kontoen og jeg vet at jeg egentlig ikke burde.
2. Men jeg klarer ikke å la være og det gjør at jeg tripper rundt og venter på at pakken med mine nye eiendeler skal finne veien frem til dørmatten min.

Så åpner jeg pakken og prøver klærne, og jeg føler meg bra! Jeg føler meg sporty i nye treningsklær, det gir meg motivasjon til å gå turer og løpe. Dressjakken føler jeg meg råfin i, og den gleder jeg meg til å få komplimenter for og vise frem. Sminken gjør at jeg ordner meg hver dag, prøver nye sminke-looks og føler meg fab! Så jeg opplever nok en liten lykkerus av nye ting - og en boost av selvfølelsen!

KLÆR: Det er ikke én ledig kleshenger i skapet mitt. FOTO: Tommy Kristiansen / @lifeinadaybytk
KLÆR: Det er ikke én ledig kleshenger i skapet mitt. FOTO: Tommy Kristiansen / @lifeinadaybytk Vis mer

En kollega påpekte:

- Det handler jo om at du shopper for å få opp selvtilliten - som du mest sannsynlig hadde fått naturlig ved å være sammen med folk og kolleger i «det vanlige» liv, men nå bruker du materialistiske ting for å gi deg samme følelse.

Det har vi svaret.

Som forrige lørdag: En venninne og jeg skulle gå tur gjennom Oslos gater. Drikke kaffe og sladre. Men jeg hadde ett mål til: Jeg skulle nemlig innom én spesiell butikk på Solli plass for å prøve en dødsfet regnjakke jeg har siklet etter i tre måneder. Tre måneder og en prislapp på tre tusen kroner.

- Herregud, det er jo meant to be, skriker jeg til venninnen min.

Der hang den ultrafete regnjakken jeg hadde siklet etter i månedsvis, og det var kun én igjen. Jeg tar den. Lukker øynene og drar kortet. Minus 3000 kroner.

Hjemmekontor dag ...?

Etter altfor mange dager på hjemmekontor er Mastercardet gått varmt. Og hva er det jeg har kjøpt? Treningsklær i form av for mange tightser, topper, sko – for ikke å snakke om kettlebell, hoppetau og enda en kettlebell, denne gang 12 kg. Og en svindyr regnjakke (som jeg elsker!)

Og la oss ikke glemme det viktigste: massevis av duftluft. Lavendel, Cotton, Firewood Fig ... I det minste lukter det digg i min lille kåk.

- Vi sitter jo bare hjemme, er det noe jeg må unne meg så er det hvert fall duftlys.

Joa, jeg er fortsatt enig med meg selv i dette. For jeg skal jaggu meg ha det koselig dag inn og dag ut på hjemmekontoret.

SHOPPESTOPP: Toppen på bildet er ny. Men nå er det nok og full shoppestopp. FOTO: Tommy Kristiansen / @lifeinadaybytk
SHOPPESTOPP: Toppen på bildet er ny. Men nå er det nok og full shoppestopp. FOTO: Tommy Kristiansen / @lifeinadaybytk Vis mer

Shoppestopp. Eller?

Men helt ærlig, nok er nok. Dette kan ikke fortsette. Jeg kan ikke shoppe bort pengene mine og bruke korona-unnskyldningen. Derfor tok jeg saken i egne hender og betrodde meg til to venninner om dette såkalte problemet mitt. (Det skal visst være ganske lurt å snakke høyt om problemer har jeg hørt). De hadde det akkurat som meg.

- Jeg får til tider pakker på døra flere ganger i uken, og mange av dem husker jeg ikke at jeg har bestilt engang, sier venninnen min.

En liten djevel inni meg frydet meg da hun sa det - for jeg følte meg ikke alene. Praten gikk videre om alt vi hadde kjøpt det siste året, og vi innså raskt at det vi har handlet er ting vi egentlig ikke trenger. Det er bare noe vi har trodd at vi har hatt lyst på.

Derfor ble vi enige om at nok er nok. Nå må det skjerpes kraftig inn. Null shopping. Null belastning av Mastercardet! Ferdig!

«Shoppestopp» har jeg hørt flere snakke om mange ganger, men det har aldri fristet å kaste seg på den bølgen. Som sagt, jeg har ikke trengt det, før nå. Nå trenger jeg det virkelig. Jeg trenger en detox og hvit måned for å redde økonomien min. For det hjalp jo heller ikke på økonomien at jeg måtte betale 6500 kroner på å rotfylle én tann ...

Jeg må bli en av dem jeg ikke skjønner meg på - en som sparer. For det kommer jo en dag i morgen. Det kommer sommer, en ferie, en festival. Og da er det jo ganske deilig å ha penger?

Men sånn som med trening, burde man ikke gå for hardt ut fra start. Da er det lett at dørstokkmila kommer krypende. Derfor bestemte vi oss for null shopping frem til 1. mars - i første omgang.

Nesten hvert fall.

For ja, jeg kommer til å fortsette å handle duftlys. Og kanskje noen blomster. Det skal jeg faktisk unne meg, fordi vi blir nok sittende på hjemmekontor noen uker eller måneder til. Og da skal jeg kose meg i joggeklær og tights med deilige duftlys og freshe blomster.

Litt kos må man jo ha. Eller?

Mvh, journalist og shopaholic Mina Knudsen.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer