Det er tredje året på rad KK hyller Pride med en egen utgave, og hva er vel bedre enn å få lov å pryde forsiden med dette fargesprakende eventyret av et par.

Jeg lo høyt flere ganger da jeg leste intervjuet for første gang, for til tross for at Christine har hatt noen ekstremt tunge år preget av alvorlig sykdom, var det så fylt av livsglede og humør. Tenk å elske hverandre og livet så høyt! Og så kom dette sitatet, som jeg ikke klarte å legge fra meg: – Tenk så kjedelig livet hadde vært uten homoer.

Og da begynte jeg å tenke på mine egne skeive venner, som, bare så det er sagt med en eneste gang, selvsagt er akkurat like ulike som alle andre. Det er jo ikke slik at det bare finnes én måte å være homofil på.

Men likevel er det noe magisk ved dem, de tilfører noe ekstra i ­livet mitt som jeg aldri ville vært ­foruten. De lyser liksom litt sterkere enn oss andre, og ikke mist deler de så ­inderlig gjerne av følgespoten sin, noe som gjør at jeg føler meg litt ­ekstra skinnende selv hver gang jeg er sammen med dem.