Kjetil Østli Foto: Astrid Waller
Kjetil Østli Foto: Astrid Waller Vis mer

Kjetil Østli

Hvem er ditt forbilde?

Hos meg brenner kun bitte små råd seg fast. Takk til renholdarbeideren, svigermor og snekkeren som alle er mine mikroforbilder, uten å være klar over det selv.

Har ikke voksne forbilder mer? Kanskje er min vennekrets blitt utlært. Kanskje har vi ikke mer å lære, og kanskje er forbilder forbeholdt barn som sier Ada Hegerberg, Messi eller youtube-stjernen Pewdiepie. 

Størrelser som Nelson Mandela, Desmond Tutu og Gandhi, pleide en del å svare i portrettintervjuer. Det er sjeldent å høre slike navn nå. Det er heller «takk til alle som støttet meg». Og: «Det viktigste er å ha tro på seg selv.»

Kanskje må vi se annerledes på forbilder, og lete etter noe mindre enn Obama eller Buddha. Hos meg brenner kun bitte små råd seg fast. Livet kan bli lagt om tvert av en setning på sju–åtte ord, og avsenderen vet ikke engang at de er mine mikroforbilder. Her er noen:

Takk til den nå pensjonerte renholdsarbeideren i Aftenposten. Vi snakket om hva vi sparte penger til. Han sa: «Familien – og så må man jo dele litt med folk som trenger det mer enn oss.» Som ung hipster, mest opptatt av ny kultur å konsumere, reiser å begå, fikk jeg et nødvendig dask på kinnet: Så det finnes faktisk en verden utenfor oss selv?

Takk til forlagsdamen som allerede for 12 år siden lærte meg følgende: «Man gratulerer ingen damer med graviditet før man faktisk vet at de er gravide.» Det var en elegant måte å fortelle at jeg hadde begått en fæl tabbe.

Takk til fastlegen som så på meg da jeg hadde gått ned sju–åtte kilo og så ut som en straffange: «Slapp av, du er ikke alene», sa han. «Å, men hvilken sykdom er det?» sa jeg urolig. «Ingen. Dere er bare småbarnsforeldre. Dere blir trøtte, litt deprimerte, svimete og irritable, men dere dør ikke av det, og det finnes medisin», sa han. «Hvilken? Jeg kjøper den for ti tusen og en arm!» sa jeg.

«Tid», sa fastlegen, «innen ett år er alle friske.»

LES OGSÅ: Slik gikk det da Kjetil Østlie tok med seg familien på hyttetur

Takk til kameraten min som skrev i en sms da jeg manglet barnevakt: «Du må snarest ta høyde for at besteforeldre faktisk har andre ting å gjøre enn å stille opp for barn og barnebarn. Man er alene om barna, det er min grunnholdning, og den skuffer aldri.»

Takk til forfatteren som på en fest for fire–fem år siden sa: «Baker du ikke brød? Hvorfor baker du ikke brød? Kjøper du virkelig brød?» Han sa det som om jeg hadde en kjønnssykdom. Siden da har jeg bakt snaut tusen brød.

Takk til desksjefen i avisa Fremtiden som ropte oppgitt da han fikk enda en anmeldelse av oss kulturjournalistene: «HALLOOO! Når dere skriver med svære ord og adjektiver om den minste lille dritt-ting, hvilke ord har vi igjen å bruke den dagen Jesus kommer gående opp Drammenselva? Ikke bruk opp alle orda!»

Takk til folka i Ecopassenger, som med sin smarte kalkulator sa: «En lang flyreise kan utgjøre en tredel av hele ditt CO₂-årsbudsjett.»

Takk til Sigurd Hoel, eller Mykle, som sa om inspirasjon og flyt: «Den eneste måten å få noe skrevet, er å sette seg ned og skrive til det er ferdig.» Eller som en kollega sier: «Hver gang vi sier at vi har lyst til å gjøre noe, så kommer et tog til stasjonen. Utsetter vi å gjøre det, drar det toget uten oss.» Begge rådene er banale, men treffer lathansen i meg.

Takk til snekkeren som så på veggen jeg hadde sparklet og sengene og hyllene vi hadde pusset, og oppriktig sa: «Jeg er skuffet over resultatet ditt. Når man skal olje eller sparkle, må man pusse minst tre ganger. Denne veggen sier meg at du kunne vært fornøyd med en sofa uten trekk på.» Og takk for at han lærte meg: «Hva gjør hammeren her? Hammeren skal aldri være mer enn en kuklengde unna armen.»

Takk til kompisen min som sa om vask: «Man vasker ikke av bordet kun rundt der man spiste. Det er som om å si til omgivelsene at jeg skifter genser og bukse, men aldri underbukser og sokker.»

Takk til avdød bestefar som sa med humor og alvor i øynene: «Vi er plebeiere (tilhører allmennheten, red.anm.). Uansett hvor vi bor, vi er plebeiere.»

Takk til min eks-svigermor som lærte meg: «Man legger seg ikke som uvenner. Man må ta den praten før man sovner, og man angrer aldri på det.»

LES OGSÅ: Kjetil Østli: - Kvinner, dette går ikke uten dere

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: