Tirsdag denne uka var jeg invitert til å holde et innlegg på regjeringens rundebordskonferanse om kroppspress i regi av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland. Ministre og politikere er bekymret, og det med god grunn. Vi navigerer så godt vi kan i en mediehverdag, som for mange, særlig unge, er dominert av sosiale medier og styrt av aktører ingen egentlig har kontroll over, og konsekvensene for mange ser ut til å kunne bli uønskede og store. Morten Hegseth skrev i sin kommentar i VG at «det brenner på internett-dassen», og mange forskningsrapporter gir ham rett i det.

For en ny rapport fra NOVA viser nemlig at flere og flere unge oppgir at de sliter psykisk, og jo mer tid de tilbringer på sosiale medier, jo vanskeligere synes de å ha det, særlig jentene.

Så er det viktig å understreke at kroppspress ikke på noen måte er et nytt fenomen. Det kom ikke med de sosiale mediene. Selv kan jeg huske å ha tittet betuttet nedover eget skrog, og lure på hvorfor jeg ikke var velsignet med samme attributter som Cindy Crawford etter å ha sett HMs mye omtalte megapostere i deres banebrytende understøykampanje i 1991. Men det som derimot er nytt er at politikerne nå setter det på agendaen. Det er et initiativ det er all grunn til å applaudere!