Sommerkroppen 2016

Hvorfor mister jeg all selvtillit idet jeg tar på meg bikini?

Det handler nemlig ikke bare om dårlig selvtillit eller dårlig selvbilde.

BIKINI: - Hva er det ved bikinien som får meg til å føle meg så feil? spør Birgitte Hoff Lysholm.
 Foto: NTBScanpix
BIKINI: - Hva er det ved bikinien som får meg til å føle meg så feil? spør Birgitte Hoff Lysholm. Foto: NTBScanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hvis klær er makt, er bikini en VIP-billett til maktesløshet – med mindre du ser ut som du kommer rett fra catwalken, og det er ikke det det skal handle om her. For la oss bare slå det fast med en gang: Det er ikke først og fremst kroppen din som må skrus på plass før bikinisesongen, det er hodet. Det er i hvert fall det jeg prøver å fortelle meg selv her jeg sitter trygt innpakket i heldekkende klær og tenker på sommeren.

For om kroppen min ikke er «picture ­perfect», så sier den noe om hvem jeg er: Den sier for eksempel at jeg har båret fram til sammen ti kilo barn, og mange ganger mer sjokolade. I valget mellom trening og fest vil jeg alltid velge fest. Yoga og sunn mat gjør meg glad, men det gjør jaggu gulrotkake også!

– Først må vi bare slå fast en gang for alle at dette ikke handler om komplekser, sier ­klesforsker Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforsknings­instituttet (SIFO).Jeg øver meg på balanse, og er stort sett fornøyd i mitt eget skinn. Og likevel går jeg på samme smell hvert år når ­bikinien skal på: Jeg føler meg stor, og dermed liten. Det hadde nesten vært ­lettere om vi alle var nakne. Hva er det ved bikinien som får meg til å føle meg så … feil?

LES OGSÅ: #SK2016: Fit, feit eller forvirra?

– Å kalle det komplekser er en måte å gjøre sosiale normer om til et personlig nederlag, men dette har ikke med deg og din ­personlige psykologi å gjøre: Det handler om samfunnets måte å betrakte kropp og klær på, og å pålegge en følelse av skyld og skam. Så ned med skuldrene!

For å forstå hva bikinien gjør med meg, må vi forstå klærnes rolle, forklarer hun. Vi ­bruker klær for å gjøre kroppen vår sosialt akseptabel, blant annet ved å skjule det seksuelle ved kroppen. 

Jo mer kroppen din viker fra idealet, desto mer kreves av plaggene som skal skjule den.

– Jo mer sosialt uakseptabel kroppen er, desto ­større jobb får klærne, jo mer kroppen din viker fra idealet, desto mer kreves av plaggene som skal skjule den. Og når vi vet at skjønnhets­idealet er så smalt at omtrent 99 prosent av oss havner utenfor, ja, da blir det en ganske stor jobb for ganske små tøystykker som en bikini er. Skjønnhetsidealet i b­ikini er ganske uoppnåelig for nesten alle, ­konstaterer klesforskeren.

I skikk og bruk-bøker fra etterkrigstiden var rådet klart: Har du noen kilo for mye, bør du unngå bikini og shorts – da er skjørt penere. Vi ville ikke funnet oss i en sånn beskjed i dag. Snarere tvert imot: Nå er idealet å  akseptere deg selv. Når jeg ­innrømmer svart på hvitt at jeg ikke føler meg vel i bikini, så koster det. Det strider nemlig mot den jeg er, jeg vil ikke være en sånn som lar meg påvirke av kroppsideal og ­reklame som sier at jeg ikke er god nok, jeg hever meg da over sånt!

Jeg vil ikke være en sånn som lar meg påvirke av kroppsideal.

– I vår tid kommer stemmen med påbudene innenfra, dermed er det ikke lenger de andre, men du selv som har ansvar for å følge normene. Problemet med det er at du blir sittende med både ansvaret og belastningen. Det er DU som selv utøver makten over deg selv, og du blir ­sittende i fella. Du har ingen å skylde på, du føler deg utilpass. Det er slik klesmakten blir utøvd for tiden, og det er ikke helsebringende, konstaterer Klepp. 

– For samtidig som du skal akseptere deg selv, skal du forholde deg til samfunnets krav om skjønnhet, og de to tingene er vanskelig å kombinere. Vi må nok dessverre leve med dette dilemmaet. Men jeg som klesforsker tenker at kunnskap er av det gode. Når vi ser og forstår mekanismene, blir vi mer i stand til å takle dem. Jeg tror det kan bidra til større frihet. Og det er jo et mål, alle blir faktisk vakrere og ­gladere når de nettopp føler seg pene.

Noen får det til. Min venninne Merete, for eksempel. Der jeg løper ut i vannet når vi er på stranden med barna og takknemlig lar det iskalde vannet gjøre meg mindre ­eksponert, skrider hun langsomt og selv­sikkert uti. Står en stund med hoftefeste og liksom ­speider rundt seg, tar noen svømmetak og går like elegant opp igjen mens hun rister vannet ut av håret i kjent Bo Derek-style. Hemmeligheten bak selvtilliten røper hun over en flaske vin om kvelden:

– Når jeg går opp av vannet, så ser jeg på mannen min og tenker at nå, nå må han synes at jeg ser ut som en Disney-prinsesse. Og det som skjer da, er jo faktisk at jeg føler meg nettopp som en Disney-prinsesse i mitt univers.

Merete er ingen sylfide, den helsvarte, ­standard-bikinien hennes er størrelse 46. Rumpa står litt i veien når hun skal finne ­bukser, for som hun sier: Den står ikke bare ut til sidene, den går litt opp bak også. Dette kan hun si med letthet, ikke fordi hun ikke ­ønsker rumpa si bort, men fordi hun har ­bestemt seg for at det hun har av ­usikkerhet, ikke skal få lov til å definere henne.

Jeg har bare bestemt meg for at kompleksene mine ikke får ­styre min livsutfoldelse.

– Skal ikke jeg tillate meg selv å ta plass? Jeg er ikke med på den, ikke for meg og ikke for barna mine. Inngangsbilletten blir høyere og høyere, synes jeg, så jeg har bare bestemt meg for at kompleksene mine ikke får ­styre min livsutfoldelse. Jeg er nemlig veldig glad i å utfolde meg, det er en del av den jeg velger å  være. 

Det handler om verdier. Og det handler om å se seg selv med øynene til mannen som ­elsker henne. Og det artige er at han bekrefter ­hennes antakelse om at han ­synes hun er virkelig flott:

– Hun er den deiligste dama jeg vet om, sier han med letthet. – Det er ingen bombe. Jeg har jo valgt å gifte meg med henne.

Det er på tide å ta et oppgjør med hvordan vi ser oss selv. Hva om vi i stedet for en endeløs jakt på sommerkroppen hadde jobbet mer med hodet? I så fall kan det være en real selvtillitsboost å spørre mannen i ditt liv hva han liker best ved kroppen din, og huske på det neste gang du tar på deg bikini. Eventuelt gjøre som Merete, og ikke spørre, men bare anta at han synes du er vakker. Selvtillit gjør noe med utseendet!

PS: Spør gjerne også en god ­­venninne. Sjansen er stor for at hun er drittmisunnelig på de runde puppene ­eller det ­vakre håret ditt, og ­andres ­misunnelse er også litt ­deilig!

Denne artikkelen er også publisert i KK nr. 23. 

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vil du logge inn før du fortsetter?

Det koster ingenting, men det hjelper oss med å tilby deg en bedre leseropplevelse.

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer