FÅ BARN: Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan L. Andreassen, sa på nyhetene dag at han vil ha flere kvinner ut av storbyene. Jaha?

Jeg vet ikke hvorfor jeg følte meg truffet, men det gjorde jeg altså.
FÅ BARN: Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan L. Andreassen, sa på nyhetene dag at han vil ha flere kvinner ut av storbyene. Jaha? Jeg vet ikke hvorfor jeg følte meg truffet, men det gjorde jeg altså.Vis mer

Få barn:

Hvorfor skal jeg flytte fra livet mitt i hovedstaden for å «slå meg til ro» og poppe ut barn fordi samfunnet vil det?

Sjeføkonom vil ha kvinner ut av storbyene og inn til bygdene. Det traff meg.

Det er januar og gradestokken viser minus 2. Jeg har plugget headsettet inn i ørene og setter meg på bussen til jobb. Nyhetene på radioen strømmer inn i ørene mine - og det tar ikke lang tid før jeg sitter der og nesten måper.

Nyheten i dag er nemlig at sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan L. Andreassen, vil ha flere kvinner ut av storbyene. Jaha?

Jeg vet ikke hvorfor jeg følte meg truffet, men det gjorde jeg altså. Og jeg ble skikkelig irritert. Hvorfor skal en eller annen sjeføkonom fortelle meg – og alle andre unge damer – at vi ikke skal få bo i byer, men flytte til Distrikt-Norge?

Hvorfor skal jeg flytte fra livet mitt i hovedstaden for «å slå meg til ro» og poppe ut barn fordi samfunnet vil det? Jeg har bodd i Oslo i 10 år, studert, skaffet meg jobberfaring, fått gode jobber, kjøpt meg leilighet, festet, skaffet meg et miljø og fått meg venner som jeg beregner som min familie. Og dette skal jeg si ifra meg til fordel for å møte en mann og få unger på bygda – hvor jeg ikke har noe tilhørighet?

– Skal vi få opp fødselstallene må vi få flere unge jenter til Distrikts-Norge, mener han, ifølge NRK.

Grunnen til dette:

- Det er billigere å bo der, bedre levekår for barnefamilier, og folk som bor i distrikta ønsker flere barn, sier Andreassen.

Unge jenter. Det er kanskje ikke meg han sikter til likevel. Jeg er jo tross alt 29 år og singel, men likevel traff han meg. Hadde 19 år gamle meg, som den gang bodde i Trondheim, hørt dette, hadde jeg nok reagert like sterkt.

Mitt store ønske da jeg var 19 år var nemlig å flytte til Oslo, studere og skaffe meg en utdannelse. Jeg ville jobbe som journalist. Jeg ville reise og oppleve verden. Jeg ville ikke flytte til et lite tettsted i håp om å møte drømmemannen og få barn.

Jeg ville ikke slå meg til ro.

Ikke at det heller er feil. Flere av mine gamle bekjente har gjort nettopp dette. Fått ett eller flere barn. Stiftet familie før fylte 26 år. Og det er selvfølgelig kjempefint – om det er det de vil.

Men jeg, eller fremtidige jenter som drømmer om å få seg en utdannelse, reise og oppleve verden, skal da ikke bli «presset» og prakket på at de ikke skal følge drømmene sine, fordi en eller annen mener de heller skal satse på familielivet på bygda. Kanskje de gjør alt de vil og bestemmer seg for at de vil hjem igjen og stifte familie, men det er da deres valg.

Statsminister Erna Solberg var krystallklar i sin nyttårstale. Hun er også urolig for at vi kvinner får for få barn. Hun mener at alle vi kvinner må få mer enn to barn i gjennomsnitt. Dette for å opprettholde folketallet.

Hun spør: «Er det for vanskelig å få barn tidlig? Vi må legge godt til rette for å få barn i studietiden og tidlig i karrieren».

Nei, det er mest sannsynlig ikke for vanskelig å få barn tidlig. Jeg vil tro vi vet hvordan vi skal lage barn – men det er jo ikke alle som er klare for å bli mamma tidlig. Å bære ansvaret for et annet liv, når du kanskje ikke har funnet ut hvordan du skal ta vare på ditt eget.

«Vi må legge godt til rette for å få barn i studietiden og tidlig i karrieren», sier hun.

Og det er jeg enig i. Vil du ha barn i studietiden eller tidlig i karrieren, bør ordningene være på plass. Vil du derimot vente bør det også være helt greit.

Tilbake til Andreassen. Han mener som sagt at Norge må flytte ut arbeidsplasser fra storbyene.

Det er topp det, altså. For ja, det er dyrt å bo i de store byene (tro meg) og jobbmarkedet på bygda er ikke attraktivt for alle. Men er det bedre levekår for barnefamilier på bygda? Kanskje, men jeg har flere venninner som bor i hovedstaden – med barn – og har det fantastisk. Ja, mine venner i slutten av tyveårene begynner faktisk å få barn.

Det betyr ikke at jeg eller mine per dags dato frivillig barnløse venner er klare for det.

«De som bor i byen er mer tilfreds med nabolaget sitt, sammenlignet med de som bor utenfor byen. Byfolk er også mer aktive!», kom det frem i en fersk undersøkelse gjennomført av Kostas Mouratidis, på vegne av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Byfolk er lykkeligere. Er ikke det viktig?

– Resultatene viste at personene som bodde i sentrumsnære områder i Oslo, var mer fornøyde med nabolaget sitt. Personer som bor i byen har generelt flere venner, er oftere sosiale med venner og familie, og har større muligheter for å få nye venner eller finne en partner, sier doktorgradstudent Kostas Mouratidis.

Og for å gjøre det klart: Jeg vil ha barn. Jeg vil ha flere enn ett barn også. Men jeg er ikke klar for det. Ennå. Jeg har heller ikke vært klart for det. Er det ikke da bedre å vente?

Kanskje noen ser på meg som egoistisk, men når jeg er klar, kommer det (forhåpentligvis) barn fra meg, jeg skal bare leve livet jeg vil leve først. Så Andreassen: Takk for tilbudet - eller forslaget - men jeg takker pent nei.

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: