Hver eneste høst raser debatten om kjøpepress blant barn og unge. Designervesker til å bære skolebøkene i, datautstyr, jakker til flerfoldige tusenlapper, sportsutstyr som koster skjorta … Og mange unge snakker om kjøpepress, forventninger og popularitet knyttet til hva man har av materielle ting.

Jeg kommer aldri til å skrive noen kommentar som gjør narr av ungdom som velger å bruke penger på for eksempel en dyr veske. Det er det mange nok voksne som koser seg med på spalteplass eller i sosiale medier. Men la oss heller snakke litt om hvilke egenskaper som gjør at du blir populær eller velger å være venner med noen. For hvis barna våre går rundt og tror at popularitet eller de beste vennskapene bare oppstår om du har riktig jakke, vel, da må vi ta en prat.

Mens jeg tenkte på dette, begynte jeg å reflektere over mine egne vennskap i oppveksten. Og la meg bare med en gang få understreke at det ikke på noen måte var en oppvekst fullstendig blottet for materielle ønsker. Jeg ønsket meg både Levi’s-bukser, Ball-genser og joggedress fra Poco Loco. I svake øyeblikk er jeg også ganske sikker på at jeg trodde at den joggedressen kunne gjøre underverker for min sosiale status.