GODE MINNER?: Søtt var gjennomgangstonen i påleggene på 70-tallet. FOTO: Hege Løvstad Toverud
GODE MINNER?: Søtt var gjennomgangstonen i påleggene på 70-tallet. FOTO: Hege Løvstad Toverud
KK mimrer:

I am a Banos survivor

Husker du påleggene fra barndommen? Har de tålt tidens tann? Vi lot 70-tallet møte 2018 og smakte oss gjennom barndommens søte dal.

«Svupp!», sier det, idet jeg løftet av lokket på «Sunda»-boksen. Den gylne sukkermassen henger fast i lokket og lager små topper som seigt faller sammen. Kommer det til å smake likt? Like godt? Som da dagmamma serverte brødskivene ut av kjøkkenvinduet på 70-tallet og sa: «Ingen unger inn før jeg er ferdig med å vaske huset»?

Jeg skjærer en tykk skive loff, for å gjenskape opplevelsen med mest mulig historisk nøyaktighet. Brer på tykt med margarin. Dessverre – eller kanskje heldigvis – ikke det originale margarinen fra 70-tallet, det med transfett, som flere etterkrigsgenerasjoner vokste opp på, og som i ettertid har vist seg kunne føre til hjerte- og karlidelser.

VALGETS KVAL? Vanskelig å velge med så mye godt på bordet? Det var IKKE hva disse novisene på søte pålegg tenkte. FOTO: Hege Løvstad Toverud
VALGETS KVAL? Vanskelig å velge med så mye godt på bordet? Det var IKKE hva disse novisene på søte pålegg tenkte. FOTO: Hege Løvstad Toverud Vis mer

Rødt, hvitt og blått var Sundas farger. Lansert midt mellom to verdenskriger. Navnet sa sitt: Sunda var sunne saker. På boksen poserte en gutt med en struttende biceps. Men innholdsfortegnelsen avslører at Sunda ikke levner en bodybuilder in spe rare sjansene. Protein er som kjent kroppens byggesteiner, og Sunda inneholder ... vel, 0 gram protein.

Sukker derimot er det nok av. Hele 76 g sukkerarter pr 100 gram. Legger du innholdet i Sunda lagvis, vil nærmere. 4/5-deler av boksen være sukkerarter, og resten ...? Tja det er ikke godt å si, for Sunda inneholder heller ikke fett. Hva er så de resterende 23 prosentene? Den mystiske ingrediensen? Kanskje kjærlighet?

For jaggu var den god, den søte følelsen. Ikke bare fra Sunda, men også Nøtte, HaPå, Sjokade, Nugatti, Banos og andre godsaker som 70-tallsbarna vokste opp med. Hjemme hos oss var det visse restriksjoner. Andre jeg kjente fikk rent sukker på skiva. Hvitt sukker som knaste, og sammen med margarinen ble til smørkrem i munnen.

MUSKELMAT?: Sunda var den første varianten av søtpålegg. «Da sukkerrasjoneringen etter krigen opphørte i 1952, fikk virksomheten et kraftig oppsving,» skriver Orkla Foods på sine nettsider. FOTO: Hege Løvstad Toverud
MUSKELMAT?: Sunda var den første varianten av søtpålegg. «Da sukkerrasjoneringen etter krigen opphørte i 1952, fikk virksomheten et kraftig oppsving,» skriver Orkla Foods på sine nettsider. FOTO: Hege Løvstad Toverud Vis mer

LES OGSÅ: «Skulle det liksom ikke være sant at brystvortene knoppet seg under den trange blusen?»

Jeg elsket min dagmamma. Ikke fordi hun ga oss appelsiner med sukkerbit oppi. Men fordi hun alltid husket på meg. Når hun hadde selskap sparte hun alltid de to øverste ringene på kransekaka til meg. Mannen min hadde også dagmamma. Han elsket ikke sin like mye. Hans satt i kjøkkenvinduet med kaffe og røyk og kikket ut på dagbarna. Og falt noen og slo seg, stakk hun hånden ut vindussprekken og ga dem ... en sukkerbit.

70-tallet bød på mye sunt også. Dagmammaen min var en jævel på innmat. Når huset var vasket, gulvteppene banket og dynene luftet, ropte hun oss inn til innmat-middager på løpende bånd: Okselever, blodpudding og ikke minst blodpannekaker, dyprøde av jernrikt blod. «Nammmmm» sa vi og bykset inn på det hemoglobindampende kjøkkenet. Tenk at noe så sunt kunne smake så godt!

Spesielt med en teskje sukker på.

LES OGSÅ: Takk mamma, for at du ikke hadde sex på TV

Men de søte påleggene, hvordan står de seg egentlig i dag? Jeg stikker kniven i Sunda-boksen og brer på. Snart skinner brødet som gull. Men så var slagordet for Sunda også: «Det gylne pålegget». Jeg setter tennene i. Det første jeg registrerer er at tannhalsene må ha trukket seg oppover siden sist. Det iser. Selv ikke loffen greier å nøytralisere det.

HELT NØTT:«Se opp for ekorn», advarte reklamen for «Nøtte» på 70-tallet. FOTO: Hege Løvstad Toverud
HELT NØTT:«Se opp for ekorn», advarte reklamen for «Nøtte» på 70-tallet. FOTO: Hege Løvstad Toverud Vis mer

Men det nytter ikke å legge ned sverdet. Ett søtt søttitall skal gjenoppleves – og gjennomlides.

Jeg går videre til Nøtte, hasselnøttpålegget der «hver boks inneholder 50 hasselnøttekjerner» og forbrukeren blir oppfordret til å se opp for ekorn. Et pålegg «Du er nøtt til å like». Nja ... jeg gir gjerne min nøtterasjon til et ekorn.

Hva med Sjokade, som i dagens nytapning har fått «30% mindre sukker» og dermed inneholder 40 g sukkerarter pr 100 gram. Knapt halvfull boks med sukkerarter, der altså. Jeg setter tennene i. Joda, den tykke konsistensen og litt salte sjokoladen er fortsatt ganske god. Står seg godt til loffen.

LES OGSÅ: Ikke fortvil - det er ikke for sent å oppdage tekst-tv

Jeg jobber meg videre. Nugatti kom på markedet i 1969, og var dermed for en kulinarisk nyvinning å regne på 70-tallet. Også den nøttebasert, men fastere i konsistensen. Jepp, fortsatt litt tørr i konsistensen og fester seg fortsatt til ganen - og nå også tannhalsene.

KANAPEER: Små munnsbiter på en torsdags morgen. Men det viste seg at søtt ikke nødvendigvis bestandig er godt. FOTO: Hege Løvstad Toverud
KANAPEER: Små munnsbiter på en torsdags morgen. Men det viste seg at søtt ikke nødvendigvis bestandig er godt. FOTO: Hege Løvstad Toverud Vis mer

Jeg smaker meg gjennom plastbokser og glass med varierende fristende design. Stanser ved HaPå, den fiffige forkortelsen for Hamar Pålegg. En klassiker som lenge så ut til å havne på påleggenes kirkegård. Produksjonen ble lagt ned i 2008, men siden reddet av trofaste fans etter en kampanje i sosiale medier. Jeg vet ikke helt om jeg kan slutte meg til fanskaren. Det som før føltes som himmelen smaker i dag litt som en blanding av karamell og prim.

LES OGSÅ: «Sperm i luggen ville neppe overlevd #MeToo»

HVA SKAL DU HA PÅ? Produksjon av HaPå skulle egentlig legges ned, men ble reddet av en aksjon på sosiale medier. FOTO: Hege Løvstad Toverud
HVA SKAL DU HA PÅ? Produksjon av HaPå skulle egentlig legges ned, men ble reddet av en aksjon på sosiale medier. FOTO: Hege Løvstad Toverud Vis mer

Høydepunktet gjenstår, pålegget der fallhøyden er som størst. Banos, en bananmos introdusert i 1930, og som fortsatt lages av håndskrellede bananer. Jeg bestemmer meg for å la noen uten forutinntatte holdninger teste. Noen som har vokst opp med fem om dagen og sukker kun på lørdager, og som har blitt nektet Nugatti hele sitt liv.

Mine barn.

Hva synes de om Banos?

Boksen står nærmest uoverstigelig foran dem på frokostbordet.

– Må vi?

Så biter de tennene sammen og tar et dypdykk – rett ned i 70-tallet:

– Det smaker tannlege. Det som de pensler på tennene etter at du er ferdig, sier yngstemann, og han kunne dermed ikke tatt mer feil om akkurat det.

Deretter skyller og spytter han.

HÅNDVERK: Produksjonen av «Banos» foregår på Sundafabrikken på Tveita i Oslo og bananene skrelles for hånd. Det hadde lite å si da vi lot et knippe 2018-ganer smake seg gjennom 70-tallet. FOTO: Hege Løvstad Toverud
HÅNDVERK: Produksjonen av «Banos» foregår på Sundafabrikken på Tveita i Oslo og bananene skrelles for hånd. Det hadde lite å si da vi lot et knippe 2018-ganer smake seg gjennom 70-tallet. FOTO: Hege Løvstad Toverud Vis mer

Den eldste vurdere lukt og farge på armlengdes avstand. Mener Banos ser ut som mugg – og lukter som ... mugg. Hun drister seg nærmere, smører tynt på. Ansiktet fortrekker seg mens hun jobber brødterningen nedover svelget. Deretter lyser hun opp, i det som best kan beskrives som triumf:

– I am a Banos survivor!

HØR OGSÅ: KK-podden: Om dickpics, julebordsfelllene, en etterlysning, og et band hvor alle medlemmene har kjæreste fra Brøttum

Til forsiden