– Du er den eneste jeg kjenner som gjør det der, sa kona mi.
Det var søndag kveld. Snart leggetid. Vi satt i sofaen, skulle til å slå av tv-en da jeg kom på dette: «Men er det ikke blitt spilt noen fotballkamper i England i dag? Hvordan endte de, tro?»
Og det var da jeg instinktivt løftet fjernkontrollen og trykket på tekst-tv-knappen. Deretter 2–4–1, altså side 241, for de siste resultatene fra engelsk Premier League. Og der sto alt jeg trengte å vite. Noen hadde tapt, andre hadde vunnet. Jeg kunne falle til ro. Jeg var blitt informert.
Det interessante ved situasjonen var at jeg faktisk gikk til tekst-tv for å skaffe meg disse opplysningene. Jeg kunne ha gått inn på en av avis-appene på telefonen og fått vite det jeg trengte. Men jeg valgte altså tv-en.
Dette sier opptil flere ting om meg. For det første at jeg begynner å bli gammel. Og at jeg i hvert fall er født før 1993 – før den såkalte Google-generasjonen, de som ikke kan huske et liv uten internett. For i motsetning til dem kan vi som er født 20 år tidligere klart og tydelig minnes hvordan livet var da vi utelukkende leste aviser og bøker på papir og da vi kun hadde én tv-kanal og én radiokanal, slik hverdagen var i forrige århundre.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger