SER TILBAKE: - Av og til er tekst-tv akkurat det du trenger, skriver Jo Petter Furuhovde. FOTO: Astrid Waller
SER TILBAKE: - Av og til er tekst-tv akkurat det du trenger, skriver Jo Petter Furuhovde. FOTO: Astrid Waller
Tekst-tv:

Ikke fortvil, det er ikke for sent å oppdage tekst-tv

Tekst-tv er på en måte alt det Snapchat ikke er: statisk, stillestående, tørt og kjedelig. Og helt perfekt!

– Du er den eneste jeg kjenner som gjør det der, sa kona mi.

Det var søndag kveld. Snart leggetid. Vi satt i sofaen, skulle til å slå av tv-en da jeg kom på dette: «Men har ikke Brann og Rosenborg spilt en viktig fotballkamp i kveld? Hvordan endte den, tro?»

Og det var da jeg instinktivt løftet fjernkontrollen og trykket på tekst-tv-knappen. Deretter 2–2–1, altså side 221, for de siste eliteserieresultatene. Og der sto alt jeg trengte å vite: «Brann – Rosenborg 1–2». Jeg kunne falle til ro. Jeg var blitt informert.

Det interessante ved situasjonen var at jeg faktisk gikk til tekst-tv for å skaffe meg denne opplysningen. Jeg kunne ha gått inn på en av avis-appene på telefonen og fått vite det jeg trengte. Men jeg valgte altså tv-en.

Dette sier opptil flere ting om meg. For det første at jeg begynner å bli gammel. Og at jeg i hvert fall er født før 1993 – før den såkalte Google-generasjonen, de som ikke kan huske et liv uten internett. For i motsetning til dem kan vi som er født 20 år tidligere klart og tydelig minnes hvordan livet var da vi utelukkende leste aviser og bøker på papir, og da vi kun hadde én tv-kanal og én radiokanal, slik hverdagen var i forrige århundre.

For det andre betyr det antakelig at jeg er en nostalgiker. At jeg liker at noe er slik det alltid har vært. Og for det tredje at jeg ikke stiller et eneste krav til innovasjon. Og for det fjerde at jeg er fullstendig i utakt med min egen bransje, mediebransjen, der det handler om å være en framoverlent teknologioptimist.

LES OGSÅ: Er det farligere å bli hekta på Fortnite enn på Yatzy?

Dette var dagen

Jeg var 12 år da tekst-tv kom til Norge. Året var 1983. Datoen var 2. februar. Statsministeren het Kåre Willoch. Låten «Words» med F.R. David toppet hitlistene. Det var 11 dager før Rolf Falk Larsen ble verdensmester på skøyter på Bislett, 34 dager før Ronald Reagan første gang kalte Sovjetunionen «ondskapens imperium», 37 dager før Arnfinn Nesset ble dømt for å ha drept 22 mennesker på Orkdal alders- og sykehjem, 80 dager før Carola Häggkvist ble nummer tre i Eurovision Song Contest med sangen «Främling», 149 dager før artisten Marit Larsen ble født. Og det var 186 dager før Grete Waitz ble den første norske verdensmester i friidrett da hun vant maraton i Helsingfors.

Denne dagen, 2. februar 1983, kunne oppleseren på Dagsrevyen høytidelig fortelle at vi hadde fått tekst-tv i Norge. Og i et innslag fikk vi vite at det man trengte for å kunne benytte seg av denne nyvinningen var en farge-tv som var «klargjort for tekst-tv». Og den kostet 7000 kroner. Ja, 7000, og vi er fortsatt i 1983, og en gjennomsnittlig årslønn var da 118 000 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Når månedslønnen da var under ti tusen før skatt, skjønner man at det var en voldsom investering. Veldig mye dyrere enn å kjøpe en iPhone eller Google Home nå, for å si det sånn.

LES OGSÅ: Er scrolling blitt den nye røyken?

UFORANDRET: Slik ser altså tekst-tv ut for deg som aldri har dristet deg inn dit. Og slik har NRKs tekst-tv stort sett vært helt siden 1983. FOTO: Skjermdump
UFORANDRET: Slik ser altså tekst-tv ut for deg som aldri har dristet deg inn dit. Og slik har NRKs tekst-tv stort sett vært helt siden 1983. FOTO: Skjermdump Vis mer

1980-tallets teknologioptimister

Og hva fikk vi så med tekst-tv? Jo, med fjernkontrollen kunne du trykke deg fram til innenriks- og utenriksnyheter, sportsnyheter, underholdningsnyheter, værmelding, tipperesultater, programoversikt og mer til. Du trykket tallene, og så satt du og så på at telleverket gikk helt til det landet på den siden du ønsket å se. Dette kunne ta atskillige sekunder.

De som omfavnet denne nyvinningen var uten tvil 1980-tallets teknologioptimister. Det er fornøyelig å se de gamle opptakene i NRKs arkiv der tekst-tv blir omtalt. I et tidlig innslag forteller blant annet en ung mann at han nå har sagt opp abonnementet på riksavisen han har holdt, for nå får han alt det han trenger på tekst-tv. I et annet innslag forteller en hørselsskadd kvinne at hun først oppdaterer seg på tekst-tv før hun ser Dagsrevyen, for da vet hun hva de snakker om.

Da det var femårsjubileum i 1988 fikk tv-seerne et innblikk i hvordan redaksjonen jobbet. Den selgende introen lød: «Tekst-tv er raskere enn alle andre nyhetsmedier, radioen inkludert. En elektronisk avis som utvides og oppdateres minutt for minutt.» Her fikk vi også vite at denne redaksjonen besto av åtte medarbeidere, og at den nå ble utvidet med ytterligere to ansatte. Konklusjonen var: «Tekst-tv-redaksjonen i NRK, den raskest voksende i Europa.» Dette var framtiden.

LES OGSÅ: Dette er ungdommens uskrevne regler for sosiale medier

Du er ikke alene ...

– Det må jo bare være 10 personer i hele landet som gjør det der, sa kona mi da jeg satt der med fotballresultatene på skjermen.

– I så fall er faren min og jeg to av dem, sa jeg.

Men det er faktisk langt flere. For selv om optimismen fra 1988 er kraftig moderert – siden 2014 har ingen mennesker vært ansatt i denne redaksjonen i NRK, og tjenesten blir nå oppdatert automatisk – så er det overraskende mange som fortsatt bruker tekst-tv. Faktisk er det så mange som 5 prosent av Norges befolkning som gjør det hver dag, ifølge Norsk mediebarometer for 2017. Ikke overraskende er det de eldre som er mest begeistret. I aldersgruppen 67–79 år bruker nemlig en av fire det hver eneste dag.

Og jeg skjønner dem. Tekst-tv har noen kvaliteter. Bare det å sitte et kvarter og studere en fotballtabell, enten det et er på side 222, 225, 228 eller 242, det er ren meditasjon. Eller å klikke seg oppover, side for side, fra og med 100, for å bli oppdatert på nyhetsbildet, der du kan konstatere at nyhetsmeldingene blir eldre og eldre desto lenger opp i sidetallene du kommer. Eller kanskje stoppe innom på side 199, for å se hva som har skjedd på denne datoen opp igjennom historien, sjekke veimeldingene på side 701 eller pollenvarselet på 660. Det er enkelt, og det er bare det det er. For tekst-tv er på en måte alt det Snapchat ikke er: statisk, stillestående, tørt og kjedelig. Og det er helt perfekt! For av og til er det akkurat det du trenger.

LES OGSÅ: Takk, for at du ikke hadde sex på tv, mamma!

Til forsiden