Livet er visstnok for kort til å hisse seg opp over småting. Vi som bor her i verdens rikeste land burde vite bedre enn å irritere oss over folk som presser seg inn på bussen før de andre har gått av, folk som nedsnakker leiligheter på visning for å virke lure og ekspeditører som insisterer på at du passer en størrelse small når du er en åpenbar large. Det hjelper ikke at de sier at plagget er stort i størrelsen heller. Det gjør det bare verre.

Men det skjer som sagt viktigere  ting over alt – hele tiden. Storbritannia har meldt seg ut av EU for eksempel. Da betyr det liksom ikke noe i den store sammenhengen at det finnes folk som konsekvent kommenterer alle instagram-innlegg med det samme smilefjeset med plirende øyne og en hånd som gjør peace-tegn. Det er ikke noe å skrive hjem om. Ikke at det finnes jenter som aldri spiser opp det de får servert på restaurant heller. Selv om porsjonene er mye mindre enn det de ville spist hjemme på en tirsdag, helt garantert. Også snakker de mye om hvor mette de blir av syv biter sashimi, når du selv føler at de samme syv bitene bare er oppvarmingen, for å preppe magesekken litt før den ordentlige maten kommer. Det er ikke så lett å finne riktig sted å klage over den gjengen der.