DOWNS SYNDROM: Da Jillian giftet seg i 2015, skrev pappaen, Paul Daugherty, et brev til henne. Nå deles det åpenhjertige brevet på sosiale medier.  Foto: Privat
DOWNS SYNDROM: Da Jillian giftet seg i 2015, skrev pappaen, Paul Daugherty, et brev til henne. Nå deles det åpenhjertige brevet på sosiale medier. Foto: PrivatVis mer

Downs Syndrom

«Jeg bekymret meg for deg, men det burde jeg ikke ha gjort»

Forfatter og pappa, Paul Daugherty, skrev et åpenhjertig og rørende brev til sin datter på hennes bryllupsdag.

I et åpent og ærlig brev til datteren sin Jillian, publisert på The Mighty, forteller Paul Daugherty om reisen til datteren. Brevet har allerede blitt delt over 300 000 ganger på Facebook og nå er han aktuell med boka om datteren «An Uncomplicated Life». 

KK.no har fått tillatelse til å gjengi brevet

Kjære Jillian,

Det er ettermiddag i bryllupet ditt. 27. juni 2015. Om to timer vil du gå den viktigste turen i livet ditt, en spasertur som er så minneverdig til hva du har oppnådd fram til denne dagen. Jeg vet ikke hva oddsen er for at en kvinne født med Down syndrom får gifte seg med sin store kjærlighet. Jeg vet bare at du har gjort det. 

Du er oppe og gjør de siste forberedelsene med moren din og brudepikene. Håret ditt er frisert perfekt over din slanke hals. Din glitrende kjole, eller «min bling», som du kalte det, sitter perfekt. Alle forberedelsene gjøres på en skjønnhet som har vokst helt siden dagen du ble født. Ditt smil er blomstrende og evigvarende.  

Jeg er utenfor, under vinduet og stirrer opp. Vi lever for øyeblikk som disse, når håp og drømmer krysser hverandre. Når alt vi alltid har drømt om kommer og forutsetter en perfekt klarhet.

Jeg har alt og ingenting å fortelle deg.

Når du ble født og i årene etterpå, bekymret jeg meg aldri for hva du ville oppnå faglig, det ville din mor og jeg hjelpe deg med. Vi vil utøve loven som en kjepp hvis vi måtte. Vi ville få lærerne til å undervise deg og vi visste at du ville få respekt av jevnaldrende. Det vi ikke kunne gjøre var å få andre barn til å like deg. Akseptere deg, bli venn med deg, stå med deg i den viktige sosiale arenaen. Vi tenkte: «Hva er et barns liv, hvis det ikke er fylt med overnattinger, bursdagsfeiringer og date til skoleballet?»

Det vi ikke kunne gjøre var å få andre barn til å like deg.

Jeg burde ikke ha bekymret meg

Jeg bekymret meg for deg da. Jeg gråt dypt da du var 12 år og kom ned for å erklære: «Jeg har ingen venner». Vi ønsker alle det samme for våre barn. En god helse, lykke og en mulighet til å engasjere og nyte verden. Jeg bekymret meg for veien din, Jillian.

Men det burde jeg ikke ha gjort. Du er naturlig når det gjelder sosialt samvær. De kalte deg ordføreren på barneskolen for din evne til å engasjere alle. Du danset på junior-teamet på videregående skole. Du har brukt fire år på å ta fag på høyskolen og gitt et livslangt inntrykk på alle du har møtt på din vei. 

Husker du alle de tingene andre sa at du aldri ville kunne gjøre, Jills? Du ville ikke kunne sitte på en to-hjuling eller drive med idrett. Du ville ikke kunne ta høyre utdanning. Du ville absolutt ikke kunne gifte deg. Men nå ... Se på deg!

Du er den snilleste personen jeg kjenner. Noen som er i stand til å leve et liv fylt med empati og sympati, uten agendaer eller svik, er noen vi alle ønsker å kjenne. Det har fungert for deg, på grunn av den personen du er.

Frykten forsvant 

Jeg ber deg gi din forlovede, Ryan, hele ditt hjerte, men det vil være innlysende. Jeg vil be deg være snill mot ham og forsiktig med ham. Men det er du allerede - med alle du kjenner. Jeg ønsker dere en livstid med vennskap og gjensidig respekt, men dere har jo vært sammen et tiår allerede, så den respekten og det vennskapet er allerede svært tydelig.

For ti år siden, da en ung mann kom på døren iført dress med blomster i hånda og sa: «Jeg er her for å ta med datteren din på skoleballet, sir», forsvant all frykt jeg hadde for livet ditt. 

Nå tar du og Ryan en annen tur sammen. Det er en ny utfordring, men det er ikke mer skremmende for deg enn for noen andre. Gitt hvem du er som person, kan det kanskje være mindre skremmende.

Jeg ser på deg nå. Min lille jente, kledd opp i hvitt, du har erobret en drøm. Jeg står her andpusten og helt slått i bakken. Du er så vakker! 

Da Paul hadde lest brevet takket Jillian han og sa «Jeg vil alltid være den lille jenta di». 

«Ja, det vil du», svarte han og så på henne «Nå er det på tide å gå. Vi har en tur igjen».

Til info: KK.no har fått tillatelse til å gjengi brevet til Paul Daugherty.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: