SPALTIST: Anette Wingerei Stulen (24) er frilansjournalist, og en av KK.nos faste spaltister.  Foto: Frida Marie Grande
SPALTIST: Anette Wingerei Stulen (24) er frilansjournalist, og en av KK.nos faste spaltister. Foto: Frida Marie Grande Vis mer

Singel

- Jeg er en ung, selvstendig kvinne som lever i 2016 - jeg trenger ikke en mann!

Men, det å være singel er ikke bare enkelt, innrømmer KK.no-spaltist Anette Wingerei Stulen.

Publisert

Til alle nysgjerrige tanter, velmenende venninner og alle andre med interesse for mitt kjærlighetsliv: jeg leter ikke etter min bedre halvdel, for jeg er ikke halv. Jeg skjønner at spørsmål om hvordan det går med kjærligheten ikke er vondt ment, men her om dagen tok jeg meg selv i å rope «jeg er en ung, selvstendig kvinne som lever i 2016, jeg trenger ikke en mann!» til MAC-en, da jeg måtte krysse av for sivilstatus på et spørreskjema på Internett.

Jeg innså en dag at livet som singel, til tross for den store friheten man har, faktisk også begrenser meg...

Senere holdt jeg på å kast den nevnte MAC-en i veggen da jeg fant ut at det var 1000 kroner dyrere for meg å reise til Kroatia bare jeg, sammenlignet med hvis jeg reiser med noen. Det føltes som om noe eller noen forsøkte å fortelle meg hvor trist singellivet faktisk er.

HJEMME, ALENE?: Er terskelen for å gjøre noe annet enn å sitte hjemme og se på Netflix alene ganske stor? Kom deg ut - ikke gjør som Bridget!
HJEMME, ALENE?: Er terskelen for å gjøre noe annet enn å sitte hjemme og se på Netflix alene ganske stor? Kom deg ut - ikke gjør som Bridget! Vis mer

Men som tidligere nevnt, jeg er jo en ung, selvstendig kvinne som lever i 2016 og jeg trenger ikke en mann for å være lykkelig, men jeg innså en dag at livet som singel, til tross for den store friheten man har, faktisk også begrenser meg. Jeg syns for eksempel det er litt småpinlig å gå på kino alene, og tenker ofte at det er litt synd på de som sitter på restaurant helt for seg selv. Jeg trives godt i mitt eget selskap, men terskelen for å gjøre noe annet enn å sitte hjemme og se på Netflix er ganske stor.

Likevel har jeg så smått begynt å utfordre meg selv, og første skritt mot et nytt og bedre singelliv har vært å gå på kino alene. Jeg har gjort det opptil flere ganger allerede, selv om det etter første gang nesten ble til at jeg sverget på å aldri gjøre det igjen. Jeg satt i en kinosal og ikke bare gikk jeg på kino alene, det var ingen andre mennesker i salen. Helt frem til rett før filmen startet, satt jeg mutters alene og tenkte med meg selv at dette, dette er skjebnens ironi. Heldigvis kom det flere mennesker, og jeg følte meg ikke lenger som det eneste gjenlevende mennesket på jorda.

Det er ganske spennende å se reaksjonene til folk når jeg forteller at jeg har vært på kino alene. Det er rart fordi det virker som om det er mer akseptert å dra på backpacking jorda rundt helt alene, enn å sitte i en mørk kinosal (med andre mennesker rundt) i drøye to timer og se en film. Jeg blir nesten litt stolt når jeg sier setningen «Jeg har vært på kino alene til venninner», de reagerer som om jeg har vært skikkelig modig og følger opp med spørsmål som «Har du? Hvordan var det?» «Var det skummelt?» «Snakket du med noen?» «Så noen rart på deg?» og ikke minst «Skal du gjøre det igjen?»

Jeg har brutt en barriere, jeg har opptil flere ganger vært på kino alene, og jeg liker det. Jeg har også begynt å gå på museum og utstillinger, det er ikke så verst det heller. Men jeg vil gjerne utvide repertoaret mitt enda litt mer, for jeg vil ikke angre på å ikke ha gjort noe bare fordi jeg ikke har noen å gjøre det med.

Det virker som om det er mer akseptert å dra på backpacking jorda rundt helt alene, enn å sitte alene i en mørk kinosal.

For eksempel er jeg kjempedårlig på å lage middag til meg selv, når det bare er jeg som skal spise tenker jeg at det ikke er så viktig og at jeg ikke orker alt styret, men ei venninne sa det så fint en gang: DU er viktig du også! 

Også vil jeg gå i teateret, det tenker jeg egentlig ikke er noe problem, det blir vel litt som med kino, håper jeg. Det punktet på «Dette skal jeg gjøre alene»-lista mi som virker mest uoverkommelig er å spise på restaurant, men jeg har bestemt meg for å i det minste prøve det også.

Det sies at man skal være sin egen bestevenn og jeg vil ha en bestevenn jeg kan gjøre det jeg vil sammen med, ikke en som bare sitter inne og ser på Netflix. 

REDD FOR Å DRA PÅ KINO ALENE?:  Gå og se "How to be single" - morsom, underholdende og KUL!
REDD FOR Å DRA PÅ KINO ALENE?: Gå og se "How to be single" - morsom, underholdende og KUL! Vis mer

Forrige uke hadde jeg virkelig bestemt meg for å begynne et nytt og bedre liv som singel, men så fikk jeg influensa, og jeg må innrømme at da jeg lå der tredje dagen på rad, med 40 i feber, skulle jeg ønske jeg hadde en som kunne gå tur med hunden, hente drikke til meg og gå på butikken for å kjøpe Paracet. 

Men nå er feberen borte og jeg er klar for å ta singellivet til nye høyder.

Ønske meg lykke til'a!

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer