Jeg er egentlig veldig glad i sosiale medier. Jeg bruker dem flittig også, i hvert fall de som sønnen min mener er for «gamliser», altså Facebook, Twitter og Instagram. Jeg koser meg med oppdateringer fra mamma og tante Unni med blomstene i hagen på Brøttum eller festpyntet bord i Rakkestad. Eller venninnene mine som legger ut bilder av valpen, bursdagsfeiringen eller ferien. Jeg synes helt oppriktig det er skikkelig koselig å se hva folk jeg er kjenner og bryr meg om holder på med.

Det er også en del kontoer jeg finner skikkelig inspirerende, som for eksempel norske Nina Sandbech, som har en fantastisk morsom og fargerik stil. Bildene hennes gjør meg bestandig glad og jeg får lyst til å bruke klærne mine på nye måter. Jeg synes også det er koselig helt på ekte hver gang noen tar seg tid til å skrive noe hyggelig til meg under et av bildene mine, eller rett og slegg legger igjen et hjerte.

På Facebook er det ikke bestandig like hyggelig stemning, men jeg har lært meg å unngå kommentarfelt i stor grad, og bruker heller tiden på å lese interessante lenker, som er delt av folk jeg synes det er spennende å finne ut hva mener om aktuelle ting. Også minner Facebook meg på hvem som har bursdag når. Og det skal man ikke undervurdere! Jeg har nå blitt en person som husker ALLE bursdager, og slik har det ikke bestandig vært!