STYGGE KOMMENTARER PI SOSIALE MEDIER: - Jeg orker ikke bruke tid på et sosialt medie som utelukkende gir meg vondt i magen, skriver Ingeborg Heldal. FOTO: Astrid Waller
STYGGE KOMMENTARER PI SOSIALE MEDIER: - Jeg orker ikke bruke tid på et sosialt medie som utelukkende gir meg vondt i magen, skriver Ingeborg Heldal. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Twitter:

- Jeg får vondt i magen av å gå inn på Twitter

Hvis jeg ser et sånt blått lite symbol på bjella i bunnen av profilen min, så betyr det at det er varsler som omhandler meg, og da kjenner jeg umiddelbart den harde kloa i magen.

Jeg er egentlig veldig glad i sosiale medier. Jeg bruker dem flittig også, i hvert fall de som sønnen min mener er for «gamliser», altså Facebook, Twitter og Instagram. Jeg koser meg med oppdateringer fra mamma og tante Unni med blomstene i hagen på Brøttum eller festpyntet bord i Rakkestad. Eller venninnene mine som legger ut bilder av valpen, bursdagsfeiringen eller ferien. Jeg synes helt oppriktig det er skikkelig koselig å se hva folk jeg er kjenner og bryr meg om holder på med.

Det er også en del kontoer jeg finner skikkelig inspirerende, som for eksempel norske Nina Sandbech, som har en fantastisk morsom og fargerik stil. Bildene hennes gjør meg bestandig glad og jeg får lyst til å bruke klærne mine på nye måter. Jeg synes også det er koselig helt på ekte hver gang noen tar seg tid til å skrive noe hyggelig til meg under et av bildene mine, eller rett og slegg legger igjen et hjerte.

På Facebook er det ikke bestandig like hyggelig stemning, men jeg har lært meg å unngå kommentarfelt i stor grad, og bruker heller tiden på å lese interessante lenker, som er delt av folk jeg synes det er spennende å finne ut hva mener om aktuelle ting. Også minner Facebook meg på hvem som har bursdag når. Og det skal man ikke undervurdere! Jeg har nå blitt en person som husker ALLE bursdager, og slik har det ikke bestandig vært!

Men så var det Twitter da. Kvitring er jo egentlig noe som burde gi positive assosiasjoner. Men det kan jeg si her og nå at det IKKE gir for meg lenger. Jeg gjøv på med friskt mot i starten, og deltok i debatter og ordvekslinger, delte ting jeg var opptatt av og kommenterte på andre tweets. Men nå er jeg effektivt kneblet. Jeg skal ikke påstå at Twitter er uten verdi. Jeg vet at mange for eksempel følger amerikansk politikk på Twitter, og synes det er både givende og interessant.

Men for en hobby-bruker som meg har det blitt et sted jeg får vondt i magen av å gå inn på. Hvis jeg ser et sånt blått lite symbol på bjella i bunnen av profilen min, så betyr det at det er varsler som omhandler meg, og da kjenner jeg umiddelbart den harde kloa i magen. For det er nesten ALLTID noe kjipt!

«Kan ikke noen sy igjen den svære kjeften på hu ekle kjerringa»! «Ingeborg Heldal gjør meg så kvalm. Fjern henne umiddelbart». «Jeg vil heller grave ut øynene mine med en sløv skje enn å høre mer på hu ubrukelige dustedama der».

Uææææææh! Jeg tror ikke jeg er spesielt tynnhudet, tvert imot. Men hvem er det egentlig som oppnår personlig utvikling eller blir et bedre menneske av å lese slike ting om selg selv? Det er et så giftig klima der inne. Og jeg har faktisk ikke tenkt å «sy igjen den svære kjeften min». Jeg har lyst til å tørre og mene noe om ting. Men jeg orker ikke mene det på Twitter lenger.

Så får noen heller mene at jeg er sart og tynnhudet, og burde tåle det. Det finnes hyggeligere steder å mene ting. Som her.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: