Blid og fornøyd etter dagens skitur under perfekte forhold, midt i romjula, satte jeg meg i bilen for å kjøre hjem. Jeg hadde fått låne bilen til mamma for å komme meg på skitur mens jeg ennå var på juleferie. Hun maste noe voldsomt på at jeg skulle ta med meg en ekstra tjukk jakke før jeg dro. Greit å ha til etter skituren, i tilfelle det skjer noe, sa hun. Nei, jeg trenger ikke det, bilen blir fort varm, svarte jeg.

Lite visste jeg, at jeg tre timer senere skulle stå midt i veien ikke langt unna Budor skianlegg, i 14 minusgrader, uten en bil å kjøre hjem med. Bløt, iskald og litt forvirret.

«Ingrid» ble avhengig av smertestillende: - Jeg mistet mange gode år

Såpeglatte veier

Det står jo over alt på nyhetene: Det er såpeglatte veier, og alle bilister oppfordres til å kjøre forsiktig. Og det gjorde jeg. Varmeanlegg og høyttalere sto på full guffe, men jeg kjørte pent og kontrollert. Trodde jeg.

Annonsørinnhold

LYKO

Du påfører vel ikke parfyme her?(Det har dessverre vi gjort!)

Plutselig begynte bilen å skli ut mot høyre. Det kjentes ut som at jeg hadde null kontakt med bakken, bilen bare skled ut mot grøfta. Jeg bremset (noe man jo ikke skal gjøre), og prøvde desperat å svinge mot venstre, men hadde ikke sjans.

Det er snart fire år siden jeg kjørte rundt på glattisen i Finland, så jeg var nok litt ute av trening. (Er det innafor å ta nytt glattkjøringskurs i en alder av 30?)

Slik gikk det da KK-journalist Ida skulle kjøre om kapp mot mannfolka på glatta

Så satt jeg der da, i grøfta. Og det var én ting som overrasket meg: Det tok omtrent like lang tid for meg å registrere hva som hadde skjedd, som det tok andre bilister å komme bort til bilen, som sto helt på skrått i veikanten.

Jeg følte meg så dum der jeg satt, helt på skrå inne i bilen. Selvsagt er det en forvirret blondine bak rattet.

Uvurderlig hjelp

Flere folk kom strømmende til, og jeg aner ikke hvor mange biler som stoppet for å høre om det gikk bra, og om vi hadde kontroll på situasjonen. Så ble jeg nærmest dratt opp av bilen – det var ikke måte på hvor hjelpsomme folk var. Gjengen som sto der begynte å diskutere om det var mulig å få tauet bilen opp, eller om noen kjente en person med traktor.

Annonsørinnhold

Her er vårens fineste nyheter!

Jeg ble rett og slett overveldet over hvor mange som tok seg bryet med å stoppe opp for å spørre hvordan det gikk, og hvordan alle engasjerte seg i å hjelpe. Jeg så sikkert ganske stakkarslig og hjelpeløs ut, men likevel: Der sto de ute i kulden for å finne en løsning sammen med meg.

Løsningen ble slik den alltid blir når ting omhandler bil: Jeg ringte pappa. Jeg sto der og bet kulden i meg mens jeg skamfullt fortalte pappa hva som hadde skjedd. For første gang forsto jeg hvorfor han aldri lar meg kjøre de fineste bilene han får låne fra arbeidsplassen (Møller bil).

Pappa var nok ikke så stolt over meg akkurat da, og han hadde ingen glimrende løsning på problemet. Det hjalp vel heller ikke at han var syk med feber, og ikke orket å deale med at datteren hadde surret seg av veien. Noe som jo er forståelig.

Tine var livredd for å kjøre bil: - Jeg klarte ikke bearbeide frykten

Redningen

En ung mann som hadde kjørt bak meg fant frem varseltrekanten i bilen, og plasserte den på riktig sted. Han tilbød meg å få sitte på med han helt hjem, da han skulle cirka samme retning. Så da ble jeg sittende og tine i bilen hans i noen minutter for å ringe Viking, før vi kjørte videre. Stakkars mann skulle bare hjem og spise middag etter skitur, men ble istedenfor en del av et redningsprosjekt.

Jeg hadde jo fryst i hjel om jeg ble værende der og vente helt til Viking kom, da det ville ta noen timer. Jeg var jo på ingen måte den eneste som hadde kjørt av veien denne dagen.

Heldigvis ble jeg altså kjørt til døren, og Viking fikk dratt bilen opp av grøfta og kjørt den til avtalt adresse. Så var det bare å plukke den opp senere samme kveld. Bilen var heldigvis like hel!

Til tross for dramatikken, løste det seg overraskende greit. Jeg er sjeleglad for at folk ikke nølte med å hjelpe – jeg aner ikke hva jeg hadde gjort uten.

Min oppfordring til alle som skal ut og kjøre den neste tiden: Kjør forsiktig, og stopp opp for å hjelpe de som er like uheldige som meg. Og husk ekstra varme klær! Selv tror jeg at jeg skal komme meg på skitur med kollektivtransport fremover...