17. MAI 1945: Journalist Malini Gaare Bjørnstad ser det som sin plikt, nå 80 år etter Nordahl Griegs dikt så dagens lys og 75 år etter at kong Haakons tale ble lest opp i eksil, å tenke grundig gjennom betydningen bak ordene og de to mennenes budskap. FOTO: KK
17. MAI 1945: Journalist Malini Gaare Bjørnstad ser det som sin plikt, nå 80 år etter Nordahl Griegs dikt så dagens lys og 75 år etter at kong Haakons tale ble lest opp i eksil, å tenke grundig gjennom betydningen bak ordene og de to mennenes budskap. FOTO: KK Vis mer

17. mai 1945

- Jeg kan aldri fullt forstå gledesrusen de må ha følt

I år skal jeg feire nasjonaldagen på Galdhøpiggen. Mens jeg sitter der i bunad og speider utover de snøkledde fjelltoppene, skal jeg heve flagget for de som kjempet!

«Kjære Landsmenn! Atter kan vi feire 17. mai som et fritt folk, atter kan vi feire dagen som det den har vært for all nordmenn siden fedrene på Eidsvoll gav oss grunnloven. Vi har ført krigen for å forsvare det som alle nordmenn siden den gang har satt høyest i livet, friheten.».

EN KONGE I EKSIL: På 17. mai 1945 talte kong Haakon til sitt folk fra London. Dette bildet er tatt mens kongen taler i BBC høsten 1944. FOTO: NTB scanpix
EN KONGE I EKSIL: På 17. mai 1945 talte kong Haakon til sitt folk fra London. Dette bildet er tatt mens kongen taler i BBC høsten 1944. FOTO: NTB scanpix Vis mer

« (...) Til slutt vil jeg sammenfatte det hele i en fornyet og inderlig takk til det norske folk, i hvis midte jeg nå snart igjen skal stå. Vi har holdt sammen i de tunge dagene. Dette sammenhold må vi holde fast ved i den tid som ligger foran oss i gjenoppbyggingen av alt det krigen har lagt øde, både økonomisk, kulturelt og sosialt. Vi vil i fortsatt samarbeid bygge landet opp igjen, så vi får et godt og lykkelig Norge til hjem for alle gode nordmenn. Gud bevare Norge.», slik lød kong Haakon VIIs tale til det norske folk 17. mai 1945. Les hele talen her.

Jeg var ikke født den gangen den «folkevalgte» kongen talte til sitt folk fra London. Det var ganske nøyaktig 42 år før min tid.

Men jeg har sett bilder av euforiske mennesker i bunader og finstas med 17.mai-sløyfe på, som atter en gang fikk veive med det norske flagget. Og jeg har hørt anekdoter fra mennesker som opplevde den aller første nasjonalfeiringen etter frigjøringen fra okkupasjonsmakten.

FEIRING: På gården Fjell, tilhørende Emma og Ole Mortensen, drev lærer Trygve Laudal skolen i Sagstua i Sør-Varanger. Her har han og elevene, samt foreldre, samlet seg for 17. mai-tog i 1945. FOTO: Finnmark Fylkesbibliotek / Digitalmuseet
FEIRING: På gården Fjell, tilhørende Emma og Ole Mortensen, drev lærer Trygve Laudal skolen i Sagstua i Sør-Varanger. Her har han og elevene, samt foreldre, samlet seg for 17. mai-tog i 1945. FOTO: Finnmark Fylkesbibliotek / Digitalmuseet Vis mer

Om hvordan de endelig så lyset, etter fem lange år i et dystert mørke.

Men det er umulig for meg å forestille meg hvordan det egentlig var å endelig få lov til å føle kjærlighet til sitt land, og til sine landsfreder, i det offentlige rom. Hvordan det må ha vært å synge «Ja, vi elsker dette landet» mens de lot det runge fra gaten og torget, etter fem år hvor dét hadde vært forbudt.

BARNLIG GLEDE: 17. mai-tog i Vadsø 1945 med barn som sitter på gjerdet. Vadsø havn i bakgrunnen. FOTO: Gunnar Fougner / Vadsø Museum / Ruija Kvenmuseum
BARNLIG GLEDE: 17. mai-tog i Vadsø 1945 med barn som sitter på gjerdet. Vadsø havn i bakgrunnen. FOTO: Gunnar Fougner / Vadsø Museum / Ruija Kvenmuseum Vis mer

Jeg kan lukke øynene og forsøke å forestille meg det, men jeg kan aldri fullt ut sette meg inn i hvilke følelser, og hvilken gledesrus, som gikk gjennom de som fikk oppleve det.

PÅ BALKONGEN: Kronprins Olav og Grev Folke Bernadotte (som sto for Hvite busser-aksjonen) fotografert på slottsbalkongen i Oslo 17. mai 1945. Olav kom til Norge fra London den 13. mai 1945. Kong Haakon og resten av kongefamilien kom 7. juni 1945. FOTO: NTB scanpix
PÅ BALKONGEN: Kronprins Olav og Grev Folke Bernadotte (som sto for Hvite busser-aksjonen) fotografert på slottsbalkongen i Oslo 17. mai 1945. Olav kom til Norge fra London den 13. mai 1945. Kong Haakon og resten av kongefamilien kom 7. juni 1945. FOTO: NTB scanpix Vis mer

Nøyaktig fem år tidligere, til 17. mai 1940, hadde den norske dikteren og motstandsmannen Nordahl Grieg (som ble skutt ned over Berlin i 1943) satt ord på de dystre følelser tilknyttet landets mørke skjebne.

Diktet ble lest opp i en tale Grieg holdt fra Tromsø på nasjonaldagen, nøyaktig 44 dager etter at Norge ble okkupert. Les hele diktet her.

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Der fødtes i oss en visshet,
frihet og liv er ett,
så enkelt, så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da treldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt;
vi vil ikke dø slik død.

Jeg anser det som min plikt, nå 80 år etter Nordahl Griegs dikt så dagens lys og 75 år etter at kong Haakons tale ble lest opp i eksil, å tenke grundig gjennom betydningen bak ordene og de to mennenes budskap - for på den måten å hedre de som kjempet, de som falt og de som bygget landet vårt videre.

NORSKE STYRKER UNDER KRIGEN: Nordahl Grieg (nr. 2 fra høyre) med sine kamerater i det norske flyvåpen i 1942. Ett år senere ble han skutt ned over Berlin. FOTO: NTB scanpix
NORSKE STYRKER UNDER KRIGEN: Nordahl Grieg (nr. 2 fra høyre) med sine kamerater i det norske flyvåpen i 1942. Ett år senere ble han skutt ned over Berlin. FOTO: NTB scanpix Vis mer

17. mai har alltid vært en viktig dag for meg. Men før handlet den mest om å vinke til kongeparet fra barnetoget, spise så mange is og pølser jeg klarte, og vinne så mye som mulig på lotteriet som ble avholdt på min lokale barneskole.

Jeg tenkte ikke over betydningen av flagget som ble heist nøyaktig klokken åtte i skolegården, eller hvorfor noen besteforeldre felte en tåre da vers nummer syv i nasjonalsangen ble sunget av spake barnestemmer. Ikke før nå.

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt, hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.

For hvert år som går beveger jeg meg mer og mer bort fra champagnefrokost og rølp før klokken har slått 10, og higer stadig oftere etter en stille stund hvor jeg kan reflektere over betydningen av dagen.

ALLER FØRSTE GANG: Fem barnekull fra Moss gikk for aller første gang i barnetog 17. mai 1945. FOTO: Mossebibliotekene / Digitalarkivet
ALLER FØRSTE GANG: Fem barnekull fra Moss gikk for aller første gang i barnetog 17. mai 1945. FOTO: Mossebibliotekene / Digitalarkivet Vis mer

Jeg føler meg aldri så nær hvordan jeg innbiller meg den euforiske gledesrusen fra 17. mai 1945 var, som når jeg står på Birkelunden og hører det lokale mannskoret synge «Ja, vi elsker dette landet», mens jeg vaier flagget stolt i vind og svinger med min gudmors hjemmesydde bunadsstakk.

LITEN PIKE, STOR DAG: Lille Anne Margrete Holst fotografert foran slottet 17. mai 1945, i påvente av at kronprinsen skulle komme ut og vinke til folket. FOTO: Kjell Johan Saugstad / Oslo Museum
LITEN PIKE, STOR DAG: Lille Anne Margrete Holst fotografert foran slottet 17. mai 1945, i påvente av at kronprinsen skulle komme ut og vinke til folket. FOTO: Kjell Johan Saugstad / Oslo Museum Vis mer

Og i år er året hvor jeg selv har innbilt meg at jeg har vært nær en følelse av frihetsberøvelse, men som noen generasjoner over meg bare ville ha fnyst av. For man kan ikke hevde at korona-restriksjonene ødelegger nasjonaldagen. Pandemien bidrar bare til at vi må tenke nytt. At vi må være kreative og finne andre måter å feire på. Og kanskje gjør den også at vi setter av litt tid til å reflektere over hvor godt vi egentlig har det. Tross alt.

KJEMPET: Kong Haakon og Nordahl Greig - to menn som kjempet for landet sitt på hver sin måte. FOTO: NTB scanpix
KJEMPET: Kong Haakon og Nordahl Greig - to menn som kjempet for landet sitt på hver sin måte. FOTO: NTB scanpix Vis mer

Selv skal jeg oppfylle en drøm jeg har hatt i mange år. Feire nasjonaldagen på toppen av Norge - på Galdhøpiggen som ruver 2469 meter over havet.

Og mens jeg sitter der og speider utover de snøkledde fjelltoppene, ikledd bunaden over skiklærne, skal jeg heve flagget og sende en tanke til Nordahl Grieg og kong Haakon - og alle de andre som kjempet tappert for vår frihet - mens jeg siterer siste vers fra min 17. mai-favorittsang «Norge i rødt, hvitt og blått». En sang som ble skrevet under okkupasjonstiden i 1941.

De kjempet både hun og han!
Nå lyser seirens baunebrann,
utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg
Som tusen gledesbål i dag,
For alle vunne slag.
Det knitrer som før over hytte og slott,
Et flammende merke i rødt og hvitt og blått.
Som et regnbuens tegn under skyen,
Skal det evig i fremtiden stå.
Se, det glitrer på ny over byen,
I det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget,
Over landet som nordmenn har fått:
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge!
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!

GALDHØPIGGEN: Nasjonaldagen 2020 ble feiret på toppen av Galdhøpiggen. (Dagen etter, riktignok, ettersom været var svært dårlig på selveste 17. mai). FOTO: Privat
GALDHØPIGGEN: Nasjonaldagen 2020 ble feiret på toppen av Galdhøpiggen. (Dagen etter, riktignok, ettersom været var svært dårlig på selveste 17. mai). FOTO: Privat Vis mer

Sjekk KKs store årshoroskop!