SPISEFORSTYRRELSER: KK.no-spaltist Anette Wingerei Stulen skriver om sykdommen som rammer så mange unge kvinner. Foto: Frida Marie Grande
SPISEFORSTYRRELSER: KK.no-spaltist Anette Wingerei Stulen skriver om sykdommen som rammer så mange unge kvinner. Foto: Frida Marie Grande Vis mer

Spiseforstyrrelser

«Jeg kan skrive at tennene dine kan bli ødelagt, at du kan få benskjørhet, at hjertet kan stoppe, men jeg vet at spiseforstyrrelsen roper høyere enn meg»

Du er ikke spiseforstyrrelser, skriver spaltist Anette Wingerei Stulen i denne kommentaren.

Publisert

Da jeg satt meg ned for å skrive denne kommentaren hadde jeg tatt på meg den imaginære superheltkappa, klistra en diger S på brystet og var klar til å ta opp kampen mot spiseforstyrrelser.

Men så ble jeg sittende i lange tider og stirre på et tomt hvitt dokumentet. For hva kan jeg skrive som ikke allerede er skrevet?

Jeg kan skrive at det blir bedre, men jeg vet hvor irriterende det er å høre det, når man står midt i det mørkeste mørke uten lommelykt. Jeg skriver det likevel: Det blir bedre.

LES OGSÅ: Jeg trenger ikke en mann!

Jeg kan skrive at det handler om mer enn mat, men jeg vet at minuttene, timene, dagene dine ikke dreier seg om annet enn mat. Jeg kan skrive at tennene dine kan bli ødelagt, at du kan få benskjørhet, at hjertet ditt kan stoppe, men jeg vet at spiseforstyrrelsen roper høyere enn meg. 

Jeg kan skrive at kroppen din trenger mat for å fungere, men jeg vet at du vet det, innerst inne.

Jeg kan skrive at tennene dine kan bli ødelagt, at du kan få benskjørhet, at hjertet ditt kan stoppe, men jeg vet at spiseforstyrrelsen roper høyere enn meg. 

Jeg kan skrive at verden har plass til deg, den har det, jeg lover, men jeg vet at uansett hva tallet på badevekten viser føler du at du er for stor, at du tar for mye plass.

Jeg kan skrive at du må være åpen, at du må snakke med noen, at du må be om hjelp, men jeg vet at skammen overtaler deg til å la være. 

LES OGSÅ: Jeg skulle bare bli sunnere, litt tynnere ...

Jeg kan skrive at du ikke er spiseforstyrrelsen, at det finnes en person, en deg, bak der et sted, men jeg vet at du er redd for hva eller hvem du er uten spiseforstyrrelsens trygghet.

Jeg kan skrive at den tryggheten du beskriver er en falsk trygghet, men jeg vet at det er den eneste tryggheten du kjenner til.

Jeg kan skrive at den tryggheten du beskriver er en falsk trygghet, men jeg vet at det er den eneste tryggheten du kjenner til. At det er livbøyen din, at du er sikker på at du drukner uten den.

Jeg kan skrive at endring tar tid, men jeg vet at du føler at tiden renner ut. Jeg kan skrive at du ikke er alene, for du er ikke det, men jeg vet at det kjennes sånn.

Jeg kan skrive at du er god nok, men jeg vet at du ikke tror på det. Jeg vet det, fordi jeg er deg. Jeg skriver det likevel:

Du er god nok.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer