Stine Næss Hartmann
- Jeg strigråt da mannen min måtte forlate oss på barselshotellet
KKs nye spaltist er åpen om det meste: herpes, hvor lite sugen hun var på sex etter fødsel og hvor sårbar hun følte seg. Ta vel imot Stine Næss Hartmann.
- Jeg har tissa på meg, hylte jeg til mannen min Jakob som sov tungt ved siden av meg i sengen. Klokken var 04.11 natt til 22. mars, og under meg lå det noe som minte meg om den grønne slimhånda jeg fikk av pappa som liten. Slimproppen som den så fint heter, lå og stirra på meg med et budskap om at NÅ var ting i ferd med å skje!
Nå skulle det jobbes på som aldri før, og snart var babyen vår her. Denne lille krabaten som hadde sparka blåmerker på magen min de to siste månedene. En vilter gutt som derav fikk navnet Storm, allerede før klekking.
Midt i verste covid-tida troppet vi opp på Aker sykehus i 09.00-draget. I grevens tid. For en times kjøring til sykehuset (vi bor på tuppen av Nesodden skal du vite) var mer enn nok både for meg og mannen min. Med sikkerheten på topp og vakter som møtte meg i døra, ble jeg desto mer nervøs, men dreit i alt som het høflighet og etikette og skrek «JEG MÅ FORBI NÅ! JEG SKAL FØDE!»
Herpes-sjekk
Etter en heis(a)tur med en av vaktene, vagget jeg meg bort til fødestua med en bærepose med godteri i den ene hånda og en bærbar høyttaler i den andre. Jeg skulle nemlig føde til min favorittmusikk! En vennlig sykepleier henviste meg til føderommet mens riene reiv i kroppen.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
