TELLE KALORIER: Langt ifra det eneste du bør være opptatt av om du vil ned i vekt. I denne kommentaren forklarer lege, ernæringsekspert og lavkarbotilhenger Fedon Lindberg hvorfor. Foto: Shutterstock / Evgeny Atamanenko
TELLE KALORIER: Langt ifra det eneste du bør være opptatt av om du vil ned i vekt. I denne kommentaren forklarer lege, ernæringsekspert og lavkarbotilhenger Fedon Lindberg hvorfor. Foto: Shutterstock / Evgeny Atamanenko Vis mer

Telle Kalorier

Kaloriene som er verst for vekten

- Én kalori er definitivt ikke én kalori​, skriver lege og ernæringsrådgiver Fedon Lindberg.

Uansett om du tilhører de 50 prosentene av voksne nordmenn som er overvektige eller resten som ikke er det, er kalorier noe du enten er opptatt av eller forholder deg til på en eller annen måte i hverdagen. Men hva et egentlig en kalori? Hvor riktig er det å måle energiinntaket og energiforbruket vårt med kalorier? Stemmer antall kalorier vi ser på matvareetiketter med virkeligheten? Teller alle kalorier likt?

Konvensjonell tankegang skal ha det at alle kalorier teller likt, uansett hvor de kommer fra. Dette mener jeg er rett og slett feil, en betydelig forenkling av en komplisert sannhet.

Det finnes utallige måter å gå ned i vekt på, noen er sunne og andre kan være rett og slett være skadelige. Du ønsker vel å bli slankere, men ikke syk? En «diett» som kan medføre vekttap, må jo til syvende og sist bidra med mindre energi (kalorier) enn det man forbrenner. Nå er det mange feil forbundet med kalorimodellen og én kalori er definitivt ikke én kalori.  Det som jeg er helt sikker på, er at du blir like slank av å telle kalorier, som du blir rik av å telle penger.

LES OGSÅ: Slik lykkes du med lavkarbo

Nettopp fordi ikke alle kalorier teller likt eller har samme funksjon i kroppen, må en diett uansett dekke kroppens behov for de såkalte essensielle (les: livsviktige) næringsstoffene. Disse er: proteiner (aminosyrer), omega 3 og 6 fettsyrer, vitaminer og mineraler. Det viktige poenget er at selv om du må redusere energien du inntar og/eller energien du forbruker for å gå ned i vekt, må du fremdeles tilfredsstille ditt behov for de livsviktige næringsstoffene, for å unngå å bli syk. Det betyr at du må holde den absolutte mengden proteiner, omega 3 og 6 fettsyrer og vitaminer og mineraler konstant og redusere det som kan kalles «fyllstoff», nemlig raske karbohydrater (stivelse og sukker) og ikke essensielt fett. 

Du må redusere det som kan kalles «fyllstoff», nemlig raske karbohydrater (stivelse og sukker) og ikke essensielt fett. 

Kalorimodellen er basert på prinsippet om energibalanse. Hver og en av oss har et gitt energibehov som er lik individets energiforbruk for å leve og holde en stabil vekt. Energiforbruket er avhengig av kroppens såkalte basalforbrenning eller hvilestoffskifte, nivå av fysisk aktivitet og matens termogene (varmedannende) effekt.

Energibalanse som prinsipp er helt riktig. Energi kan ikke bare forsvinne. Kalorimodellen sier altså at man har en energibalanse, når energiinntaket er lik energibehovet, altså energiforbruket. Feilen ligger i hva man definerer som energiinntak og energiforbruk. For å finne ut hvor mye energi de ulike næringsstoffer inneholder, har man bokstavelig talt brukt dem som brensel i en fyrkjele (bombekalorimeter) og målt hvor mye energi som har blitt produsert i form av varme. Spørsmålet er, hvor riktig er antagelsen om at kroppen er en fyrkjele?

Det faktiske kaloriinntak, ikke bare hva du putter i munnen
Ikke all mat vi spiser er faktisk tilgjengelig til omdannelse og forbrenning i kroppen. Vi vet godt at for eksempel kostfiber, som er karbohydrater, ikke kan fordøyes i sin helhet og dermed kan det heller ikke gi det samme antall kalorier som for eksempel sukker, som kan opptas i sin helhet. Graden av fordøyelse og opptak fra tynntarmen er altså et viktig element. Videre er mengden fordøyelsesenzymer og gallesafter også avgjørende for hvor mye næringsstoffer man kan oppta.

Type kalorier, det vil si for eksempel type fett, avgjør hva som skjer videre i kroppen. Proteiner og karbohydrater har vidt forskjellig hormoneffekt, noe som er avgjørende for forbrenningen vår. Derfor kan jeg forsikre deg om at det er viktigere å tenke på hvor kaloriene kommer fra, enn bare hvor mange du får i deg.

LES OGSÅ: Flere norske kvinner er sykelig overvektige

All mat øker kroppens forbrenning, noe som heter «termogen» effekt, det vil si varmeøkende effekt av mat. Proteiner har størst termogen effekt, det vil si at de faktisk fører til større varmeproduksjon enn både karbohydrater og fett. Denne varmen representerer energi (kalorier) som kroppen dermed «donerer» til sin omgivelse og som dermed ikke kan lagres.

Derfor bidrar ikke proteiner med fire kalorier per gram, slik «kalorimodellen» hevder, men kun tre kalorier, fordi en kalori per gram blir gjort om til varme. Karbohydrater har under halvparten av proteiners varmedannende effekt og fem ganger mindre varmedannende effekt enn fett. 

FEDON LINDBERG: Lege, ernæringsrådgiver og lavkarbo-tilhenger. Foto: NTB scanpix
FEDON LINDBERG: Lege, ernæringsrådgiver og lavkarbo-tilhenger. Foto: NTB scanpix Vis mer

Jeg mener at det beste du kan gjøre for helsen din er å sørge for å velge matvarer og ingredienser av høy kvalitet, sørge for å dekke ditt behov for proteiner, omega 3 og 6 fett, vitaminer og mineraler. På denne måten vil du også sørge for god metthet og unngå overspising. Ja, riskaker er kalorifattig, men de trigger matlysten fordi de fører til rask blodsukkerstigning og så tilsvarende raskt fall. Frigi deg fra kaloritellingens tyranni, det får du bedre helse og sunnere vekt av!

Til info: Fedon Lindberg er lege og driver Dr. Fedon Lindbergs klinikk, som behandler alvorlig overvekt og diabetes, han har også skrevet flere bøker om ernæring og skal skrive spalter fast her på KK.no. 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: