Julegaver

- Kan vi ikke bare slutte å gi hverandre brutte løfter til jul?

Klippekort på middager, «drømmedag med kjæresten» eller ryddehjelp i boden. Tanken er god, men gjennomføringsevnen elendig.

JULEGAVER: - Ikke gi bort noe som ikke blir noe av, er journalist Benedicte Wessel-Holst klare råd. Selv innrømmer hun å ha gitt bort både middager og SPA-dager som aldri har funnet sted. Foto: Astrid Waller
JULEGAVER: - Ikke gi bort noe som ikke blir noe av, er journalist Benedicte Wessel-Holst klare råd. Selv innrømmer hun å ha gitt bort både middager og SPA-dager som aldri har funnet sted. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Ti prosent idé, nitti prosent gjennomføringsevne. Det er det du trenger, sa en vis mann eller kvinne til meg en gang. Det kan ha vært Petter Stordalen, Michelle Obama eller en lærer på videregående.

Sitatet har uansett blitt sittende som en slags påminnelse om at ideer og tanker må materialisere seg i noe konkret for å bety noe. Og at selve ideen har mindre betydning enn vi liker å tro. Akkurat nå syns jeg denne «livsregelen» har fått fornyet relevans og aktualitet i forbindelse med planlegging av årets julegaver.

Hva gir man bort til en som allerede har mye fra før? Er det i det hele tatt innafor å handle julegaver? Dette er spørsmål man kan stille seg, og det er nok det mange har gjort, når en av de store gavetrendene har bredt om seg: Nemlig å gi bort tjenester og tid, og ikke minst avtaler om at noe deilig skal skje - på et tidspunkt som ikke er satt eller avtalt.

Disse gavene er en helt spesiell type gave - nettopp fordi de på sitt beste kan være nettopp den beste gaven som finnes, mens de på sitt verste faktisk er mer til besvær og irritasjon, på et nivå en konfekteske eller bok aldri klarer å utløse.

For la oss være ærlige her: tanken teller, men noe må faktisk også gjennomføres for å kunne oppfylle premisset for en gave. Hvis ikke er det rett og slett ikke en gave, men et løftebrudd, og det er noe de færreste av oss har på ønskelisten.

Og la meg være den første til å innrømme at jeg har delt ut gaver fra denne kategorien selv. Jeg nevner i fleng: Hjemmelagde hverdagsmiddager uten fastsatt dato (ble aldri noe av), «drømmedag med spa» syntes jeg selv var raust (fortsatt ikke landet dato), og sist men ikke minst: klippekort på seksuelle tjenester (til en heldig utvalgt ektemann, vel å merke). Sistnevnte ble verken tilbudt av undertegnede eller etterlyst i etterkant av mottager. Kan det bli stussligere?

Det viser seg at «gaver som ble med tanken» om mulig er en større trend enn den førstnevnte.

- Jeg skulle få et maleri i bryllupsgave av han kunstneren du vet, sier en av venninnene mine på telefon, da jeg tok en ringerunde i venninnegjengen for å sjekke om flere har opplevd å få «ideen om en gave».

Det er tolv år siden .

- Jeg har fått jentetur til London, restaurantbesøk på den kule nye nedi Bjørvika som dessverre er lagt ned nå, og vinkveld med film, forteller en annen.

Unødvendig å påpeke, men ingenting av de overnevnte aktivitetene har noen gang funnet sted. Ei heller utallige morgentreningsavtaler, badstu-dates eller lovnader om barnevakt.

- Jeg fikk jo som kjent rydding i boden til jul i fjor, fortalte den tredje venninnen og minnet meg høflig på at den kom som en fellesgave fra venninnegjengen.

Jeg kom på hvor fornøyd jeg hadde vært da jeg foreslo ryddegaven i gruppechatten uten henne. Miljøvennlig og nyttig. Hundre prosent etisk også!

Hun fortsatte:

- Ingen spurte om jeg ønsket meg det heller. Vil jeg egentlig at en gjeng overarbeida småbarnsmødre skal bruke det lille de har av fritid på å sortere gamle skolebøker og lysestaker i boden min, spurte hun retorisk og la til:

- Hva skjedde med en konkret gave under treet som jeg kan kose meg med på julaften? Jeg får dorullnisser og to bøker og har ønsket meg skalljakke av mannen min som jeg vet jeg får. Magien er nesten borte! Det siste jeg trenger er at dere skal rydde i boden min, det skal jeg bare ha sagt.

Så hva ble enden på denne julevisa? Jo, et slags julegavemanifest!

Etter omfattende runder på chat er vi nå enige om følgende:

  • Ikke gi bort opplevelser uten å foreslå en dato. Det er ikke gavemottakerens jobb å finne en dag du kan.
  • Aldri gi en gave som du innerst inne vet er urealistisk av du selv eller mottaker kommer til å gjennomføre.
  • Still deg selv følgende spørsmål: Kan et duftlys være like hyggelig?
  • Og sist men ikke minst: På det årlige juleverkstedet vårt skal vi nå i stedet for å late som vi lager julepynt, i stedet pakke inn gaver til de som trenger hjelp til jul.

Og når disse reglene er gjennomført fra og med i år vil resultatet ifølge venninnegjengens beregninger være økt juleglede for alle involverte, og ikke minst ingen forsurende etterlysningsprosesser av gaver som har uteblitt.

For egentlig er det såre enkelt: De beste julegavene er de som blir noe av. Og for å være tro mot livsregelen om at ideen teller omtrent ti prosent, mens nitti prosent ligger i gjennomføringen blir det usedvanlig pent og gøyalt innpakka duftlys og konfekt til alle jeg har på lista i år.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer