TA DEG EN BOLLE: Det er ikke så lett å takke nei når noen spør deg hver eneste dag om du vil ha noe du har bestemt deg for å unngå. FOTO: Yvonne Wilhelmsen
TA DEG EN BOLLE: Det er ikke så lett å takke nei når noen spør deg hver eneste dag om du vil ha noe du har bestemt deg for å unngå. FOTO: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

Mersalg

Kjære barista ... nei, jeg vil ikke ha noe å spise til kaffen

Med fare for å framstå som verdens kjipeste kunde: Er det lov å ønske seg å ikke bli spurt hver eneste dag om å ta meg en bolle?

Nytt år nye muligheter er det noe som heter. Selv har jeg planer om et sprekere, sunnere, mer kjærlighetsfylt og mindre stressende 2020. Og å spare mer penger. Bytte strømleverandør. Alt som kan gjøre livet mer meningsfullt med andre ord. Men kaffen min får du aldri, Silje Sandmæl! Og derfor står jeg som vanlig i kaffekø i nabolaget, klar for å betale for mitt daglige sorte gull - aka dagens kaffe.

Og for å ta det først som sist: Jeg nyter denne stunden. Jeg koser meg i køen. Nyter duften av nykvernede bønner. Puster med magen. Gleder meg til å holde rundt koppen. Kanskje er kaffen for meg det rusen var for Exit-rollefiguren Henrik - noe som trengs for «å fjerne duringen av grått, sosialdemokratisk helvete». En måte å skjemme seg bort på, uten å skjemme seg ut. Kaffe er hverdagens lille innafor-rus. Dere vet.

Poenget er at jeg etter årevis som kaffejunkie vet utmerket godt hva jeg vil ha. Og ikke minst vet jeg akkurat like godt hva jeg IKKE vil ha. Og her kommer poenget: 98 prosent av gangene jeg står i kaffekø på vei til jobb, ønsker jeg IKKE å ha noe å spise til. Nei, takk til bolle, croissant, banankake, sandwich og konfekt i sesong. Likevel blir jeg spurt hver eneste morgen.

- Ønsker du noe å spise til? spør baristaen på sitt hyggeligste vis.

- Nei, takk, svarer jeg like vennlig tilbake for jeg er svært opptatt av å være et hyggelig menneske, noe som tidvis gjør meg til en dårlig en journalist, med det er en annen historie. Jeg er drithyggelig. Men inni meg er jeg megairritert.

Det jeg drømmer om å svare er sånn cirka følgende:

- Om jeg vil ha noe å spise til? Et vanskelig spørsmål! Reptilhjernen min vil veldig gjerne spise hele tiden. Den kunne godt tenke seg hele denne disken egentlig. Hver bidige morgen. Men så har du fornuften i meg - også en del av hjernen på en måte, som vet at dersom jeg begynner å unne meg bakverk hver eneste dag, ja da går livet slik jeg er vant til - til helvete! For jeg har ikke anledning til å gå opp ti kilo i året på det opplegget her. Noen trenger å legge på seg, men jeg er dessverre ikke en av dem altså, jeg ligger allerede å slurer i øvre del av normalområdet på BMI-skalaen. Ja, som du skjønner er det ganske komplisert. Men siden du spurte, tenkte jeg du kanskje var interessert i et ordentlig svar?

Hadde jeg svart det i kaffekøen en onsdag morgen er det mulig de fleste hadde tenkt at jeg trengte å ta meg en bolle - i alle betydninger av ordet. Likevel er jeg ganske sikker på at noen hadde tenkt at jeg tok en for laget. For jeg er ikke alene om å kjempe mot fristelser -flere ganger om dagen. Og nettopp det er ikke bra, ifølge forskningen.

Studier har nemlig vist at viljestyrken blir utslitt dersom du setter den på prøve for mange ganger i løpet av dagen. Går du i dialog med deg selv hver gang du går forbi sjokoladehyllen i butikken for eksempel, er det mer krevende enn å ha bestemt deg på forhånd om at du skal avstå. Derfor er det ekstra krevende når noen spør med hyggelig stemme om du har lyst på noe å spise til - når du forsøker å gjennomføre en plan om la være.

I England har dette faktisk blitt en kjempegreie, med utallige avisoppslag om hvor mange ekstra kalorier som følger med når man «bare unner seg noe til kaffen», og at dette er et problem for en stadig mer overvektig befolkning. At produktene ikke er merket med kaloriinnhold gjør også at den gjengse kunden ikke reflekterer over at de får i seg 500 kalorier ekstra i form av en liten godbit.

Jeje, vil du kanskje tenke. Det må da være innafor å spørre om du vil ha noe å spise til kaffen, ikke vær så streng/sur/døll/vanskelig!

Vel, kanskje har du rett. At det det må være lov å bli spurt utallige ganger om noe du har bestemt deg for å takke nei til. Kanskje er det slik de tenker, de mennene som roper etter damer på gata etter at utestedene har stengt. «Hey! Baby! Bli med hjem a!»

De fleste som blir spurt takker nei til tilbudet før de forsvinner inn i en taxi eller nattbuss, men ettersom det ser ut til at dette er en gjeng som aldri gir opp, at de spør og spør, natt etter natt, helg etter helg, betyr det vel at innimellom møter damer som slår til på tilbudet. Som svarer: Ja takk, la oss dra hjem sammen. Akkurat som at at jeg tre, fire ganger i året slår til på tilbudet om et bakverk «to go». Da må vi nesten gi disse folka noen poeng for innsatsen, må vi ikke?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: