Det sies at debatten på nettet blir hardere og hardere. At det nesten ikke er grenser for hva sinte mennesker får seg til å skrive i debatter og i sosiale medier.

Det er sikkert sant. Men la oss ikke glemme at også vi «vanlige» rammes her. Vi blir tilsynelatende mer og mer ko-ko, men vi forandrer oss så sakte at vi ikke ser hvor gale vi blir. 

Det er som om vi har glemt hva som er hva, hva som er en tanke, hva som er en impuls og hva som skal offentliggjøres til venner, kolleger og familie. Her er fra min feed på Facebook og Instagram. PS. Navn og noen detaljer er byttet ut. Og en av postene er min egen ...

«Bordet er dekket, maten i ovnen, snart kommer gjester. #godevenner.» Med bilde av langbord dekket på til 14 personer.Vårt svar: Ok, og jeg er åpenbart ikke invitert, og #ikkegodnokvenn.

«Noa (5) gikk 21 km på ski i dag. Veldig stolt mor og far.» Bildet: Moren som gliser som en Lotto-millionær og holder rundt sønnen. Vårt svar: Skjønner at du er stolt, men hvorfor holder ikke det? Hvorfor fortelle verden at sønnen din er utholdende på ski – og gjøre alle oss andre misunnelig? Når Noa er 18, skriver du: «Noa har klart å ligge med 36 jenter på seks måneder! Mor og far er stolte av deg.»