Kvinnedagen

Kjetil Østli: - Kvinner, dette går ikke uten dere

Klar beskjed på kvinnedagen 8. mars.

KVINNEDAGEN: - Glem deg selv. Glem kjønnet ditt. Glem alt du fortjener, skriver Kjetil S. Østli. Nedenfor kan du lese hva han synes du bør bry deg om.
 Foto: Astrid Waller
KVINNEDAGEN: - Glem deg selv. Glem kjønnet ditt. Glem alt du fortjener, skriver Kjetil S. Østli. Nedenfor kan du lese hva han synes du bør bry deg om. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Forslag til 8. mars-kampsak: Glem deg selv. Glem kjønnet ditt. Glem alt du fortjener. Tenk på noe mye større enn deg selv! Først, en liten begrunnelse:

På barnerommet ligger vi, to gutter og jeg. De to strir i feberens våkne søvne mot omgangssyke, kaster seg i plutselige kramper i de små sengene. For hver magekrampe danser et rødlig lys elektrisk i taket. Det er fra «spionlykten» syvåringen kjøpte i går, og som han nekter å fjerne fra hodet. De svette hodene ligger oppå håndklær. En bøtte står på gulvet mellom dem, jeg legger en hånd på magen til han til høyre. Det er midt på natten, ute regner det, på tredje dagen, all snø smelter, det lukter sykdom, og jeg gripes brått av panikk: Dette er starten på apokalypsen. I glimt, tenker jeg, er det slik den ser ut, regn, syke barn og usikre, trøstesløse netter.

Kanskje er det innrømmelsen av at mitt liv er overdådig, med dieselbil, friluftsutstyr til 100 tusen, kjøtt fra Mathallen.

I det siste har jeg kun lest bøker og forskning om klodens tilstand. Som regel leser man om dette i avisene, over en kaffe, før en dusj, man kaster et blikk på artikkelen om at vi er på vei til å sprenge målet om maks tograders oppvarming, du vet, disse sakene vi ikke husker. Men nå har jeg lest på ordentlig, og i natt gripes jeg av mild panikk. Kanskje er det synet av guttenes sykdom, kanskje er det innrømmelsen av at mitt liv er overdådig, med dieselbil, friluftsutstyr til 100 tusen, kjøtt fra Mathallen, kanskje er det fordi kona nå deler uroen, jeg vet ikke. Ute flommer regnet, inne jamrer barna i smerte. Vi må gjøre noe.

Kvinner, i et drøyt hundreår har folk kjempet for at kvinner og menns muligheter skal være like. Kampen er ikke over. Fortsatt finnes menn som bremser og albuetakler kvinner, fortsatt finnes bakstreverske damer, sirup i samfunnets maskineri. Fortsatt er kroppsidealene for unaturlige, lønnen i kvinnedominerte yrker for lav. Fortsatt er vold mot kvinner et betraktelig større problem enn kvinners vold mot menn. Men i det store blir ulikhetene i Norge færre.

Her er et forslag til årets 8. mars. Mange vil synes det er dumt og provoserende: Glem deg selv og kjønnet ditt. Glem parolene om hvor mye mer DU vil ha.

Vil vi ha kake, skal vi ha kake. Vil vi fly til New York, skal vi fly til New York. Vil vi ha nye sko, kjøper vi de skoene.

Tenk følgende: I hundre år har man kjempet mot mannens hegemoniske status i verden. Nå er det desperate tider. Nå må vi kjempe mot menneskets hegemoniske status. I geologisk tid er 2016 nemlig et dramatisk øyeblikk. Damer, dere må trå til nå, med all deres kraft og kløkt, for mennesket oppfører seg dessverre som det det er: Planetens eneveldige konge og dronning som kan gjøre hva vi vil. Vil vi ha kake, skal vi ha kake. Vil vi fly til New York, skal vi fly til New York. Vil vi ha nye sko, kjøper vi de skoene. Utryddes villaksen, finner vi opp oppdrettslaks. Blir det for varmt for «villsnø», finner vi opp kunstsnø. 

Med høyrehånden støtter vi tv-aksjonen (regnskogen), med venstre spiser vi Sætre-kjeks med palmeolje fra regnskogen.

I Kinas hovedstad viser myndighetene soloppgang på storskjermer på torgene, fordi solen er gjemt bak smog. 

Om man koker mennesket ned til to ting, står fantasi og godhet på den ene siden og egoisme og evnen til ødeleggelse på den andre siden. Mennesket mener det ikke ondt, men forbruker verden i en svimlende fart. 

Amfibier er verdens mest truede dyregruppe. En tredjedel av alle ferskvannsbløtdyr og av alle haier og rokker, en fjerdedel av alle pattedyr, en femtedel av alle reptiler, og en sjettedel av alle fugler er på vei mot stupet, og hvem er synderen?

Derfor, damer, kan dette være årets kampsak: Finne frem det fantastiske i mennesket, dempe det egoistiske.

Mennesket, skriver Elizabeth Kolbert, fjorårets vinner av Pulitzerprisen i boken «Den sjette utryddelsen». Her beskrives mennesket som: «En pinglete art som i vanvare har klart å påvirke både sin egen skjebne og skjebnen til de fleste andre arter på planeten.»

Og dette rir meg denne natten mens to sønner kaster opp. Vi må gjøre noe, men det er så vanskelig!

Ingen ønsker global oppvarming, men ber noen oss endre oss, kaller vi dem moralister. Slik lukker vi øynene.

«Now, except for behaving like apes much of the time and suffering genetically limited life spans, we are godlike», skriver Edward O. Wilson, en annen pulitzerprisvinner, i etterordet på The Social Conquest of Earth.

Ape og Gud. Det er derfor vi må samle krefter!

Mennesker har snart endret halvparten av all landjord. Mennesker bruker mer enn halvparten av verdens ferskvannsressurser. 2015 ble historiens varmeste år.
Ingen politiker vil endre kurs om ikke vi ønsker det.

Derfor, damer, kan dette være årets kampsak: Finne frem det fantastiske i mennesket, dempe det egoistiske. La oss samarbeide! Litt mindre kjøtt, litt mindre bil, litt mindre shopping, litt mindre fly. Slik endrer vi oss gradvis. Og da har vi begynt på noe stort! 

Kvinner, ta det som en kompliment; dette går ikke uten dere. Vi trenger hverandre for å bevare naturen vi og våre barn skal leve av. Og siden vi bestemmer over jorda, er det vi som er sjefen. Det er mye kraft i den følelsen!

Denne artikkelen er også blitt publisert i KK nr. 9. 

Les flere av Kjetils tidligere spalter nedenfor:

 

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer