KJETIL ØSTLI: KK-spaltist Kjetil Østli skriver om familieferie/bilferie i ukens spalte.  Foto: Astrid Waller
KJETIL ØSTLI: KK-spaltist Kjetil Østli skriver om familieferie/bilferie i ukens spalte. Foto: Astrid WallerVis mer

Kjetil Østli

Kjetil Østli: Råd på livets (ferie) vei

Hvordan skal man kan takle hverdagens - og feriens - utfordringer? Spesielt hvis man sitter 2 voksne og fire barn i en varm bil time etter time gjennom Europa.

Familien skal på bilferie til Europa. Vi skal kjøre en Volkswagen Caravelle med fire unger mellom null og ni år til en innsjø nord for Roma, via Kiel, Göttingen, Ulm, Tirol, Innsbruck, Brenner-passet, Bolzano, Gardasjøen, Modena og til innsjøen Bolsena. Der skal vi bade. Så kjører vi hjemover. Om vi ikke har skilt oss i heten i bilen – og mistet retten til barna. 

LES OGSÅ: - Å reise på ferie med kjæresten er en test uansett hvor man er i parforløpet

Hvorfor kjører vi flere tusen kilometer i bil? Bare fordi jeg ble grepet av mopedturen i filmen «Dum & dummere?» Herregud, for et fleskehode jeg er...

I min sekk har jeg fire bøker (kommer aldri til å få lest), magasiner og noen uleste aviser. Og en hemmelig utskrift av en artikkel som har ligget på kontorpulten min siden 2. januar i år. Den er litt klein, så jeg har gjemt den i plastfolderen, bak reisedokumentene. Men den kan være til hjelp. Det er en artikkel fra brainpickings.org, som dukket opp i facebookfeeden første nyttårsdag. Den handlet om gode råd i livet – om hvordan leve sterkt og godt. Jeg har spart den til jeg var på mitt svakeste. Mitt og familiens svakeste kan oppstå på bilferie gjennom Europa. Jeg begynte å repetere rådene allerede på Kielfergen.

LES OGSÅ: Disse rådene har hjulpet meg igjennom mer enn en lang sommerferie

Her er de:

1. Unn deg luksusen å forandre mening: Vi lever i en tid, står det i artikkelen, der man må ha en mening om det meste for ikke å framstå dum. Derfor gjør vi oss opp meninger basert på overflatiske inntrykk eller tanker fra andre, uten egen refleksjon. Denne meningen sender vi videre, som sladder, uten å ha tenkt selv. Unn deg derfor tid til å sette deg inn i et emne. Selv om det kan medføre at du forandrer mening.

LIV OG LÆRE: Hvorfor kjører vi flere tusen kilometer i bil? Bare fordi jeg ble grepet av mopedturen i filmen «Dum & dummere?» Herregud, for et fleskehode jeg er. Det er kø på autobahn ved Hamburg. Trafikken står fast. Det regner. Jeg vil snakke om verdenskrigene, mens ungene lurer på om vi er i Italia snart. Fanden ta. Jeg har allerede forandret mening om bilferie.

LES OGSÅ: Slitne småbarnsforeldre - den nye greia?

2. Ikke jobb kun for status eller penger alene: Prestisje er en kraftfull magnet som drar deg mot ting, står det i brainpickings, som ikke nødvendigvis er givende for deg. Det gir få indre belønninger, får deg ikke til å våkne med entusiasme og legge deg stolt.

LIV OG LÆRE: Hm. Det er ikke status med bilferie, billig er det heller ikke. Men ser jeg i bakspeilet, ser jeg en flokk. Nå sover den. Jeg blir rørt av det. Spør Dagens Næringsliv meg som gammel hva jeg angrer på i livet, kan jeg svare: «Ikke at jeg ikke fikk sett barna så mye
da de var små.» 

3. Bygg lommer av stillhet rundt deg: Mediter. Gå turer. Dra på sykkeltur. Det oppstår kreativitet i å dagdrømme, selv i å kjede seg. Sov, for det er livets største afrodisiakum. Og det påvirker helsen. Og dagen derpå. 

LIV OG LÆRE: Hahaha. Er dette kødd? Vi nærmer oss Göttingen, og Freddy Kalas’ «Ta en pinne for landet» spilles på repeat, kun avbrutt av Freddy Kalas’ «Feel Da Rush», kun avbrutt av Freddy Kalas’ «Jovial». Livet gir og livet tar. Men noe skjer. Når ungene hører på dette, forsvinner jeg i en episk dagdrøm om å bli en Goethe-inspirert artist som lager pretensiøs-romantisk elektronika. Jeg gosser meg ved tanken på artistnavn i min lomme av stillhet.

4. Når noen forteller deg hvem de er, tro på dem. Men ikke tro på dem som sier hvem DU er. Det vil bare begrense deg. 

LIV OG LÆRE: Unge 2 i baksetene er mellom Ulm og Würtzburg Edmund i Narnia, unge 3 er Brannmann Sam, unge 1 mener hun fortjener iPhone, unge 4 gråter. Jeg tror dem alle. Ingen forteller meg hvem jeg er, de spør bare om når vi er framme. Jeg forteller dem om Hitler, Weimar og skorsteinene i Buchenwald, for det er sånn jeg er, og de sier «Stopp, pappa, nå er du gal igjen».

LES OGSÅ: LES OGSÅ: Kutt ut de store drømmene, forvent meget små ting. Kanskje sier jeg dette fordi jeg akkurat er blitt firebarnsfar? 

Når noen forteller deg hvem de er, tro på dem. Men ikke tro på dem som sier hvem DU er. Det vil bare begrense deg. 
 

5. Tilstedeværelse er viktigere enn produktivitet. Vår kultur måler vår verdi ut fra vår effektivitet. Produktivitet er bra, men å forgude det, er å frata oss gleden som gjør livet så verdt å leve. Står det.

LIV OG LÆRE: Ved byen Kirckheim kommer dette rådet til sin rett. Vi har kjørt i 140 for å spise kilometer, time etter time, uten å ense verden utenfor. Det går ikke lenger. Vi tar av hovedveien, følger en bygdevei opp en skog til en topp, der ligger et slott. Vi går inn porten. På vagler og i trærne rundt oss ser vi falker, ugler, ørner, hauker. Alle blir stille i engstelig fascinasjon i en dypgrønn skog. Dette er noe av det vakreste jeg har sett.

6. Forvent at det som er givende og viktig også tar lang tid: Kulturen vår er kjapp. Alt skal skje her og nå. Men suksess over natta er kun en myte. En blomst startet som frø, spiret, grodde, blomstret før den ble blomst.

LIV OG LÆRE: (Smatter fornøyd) Vi har kjørt i tre dager og er fortsatt to-tre dager unna målet. Merker på barna at innsjøen vi skal til antar mytiske former. På grunn av ventingen er den deres Narnia, Galtvort eller brannstasjon. Vi flyr ikke rett til gullet. Vi arbeider oss framover, sammen, også i dusjanlegget i Brenner-passet der truckdrivers onanerer usjenert rundt oss. Og hvem kan holde det mot dem? De har tross alt ventet lenge i traileren på noe givende.

7. Oppsøk det som forsterker deg. Hvem er folka som styrker deg, hvilke ideer og bøker gir deg noe? Finn dem, hold på dem. Ikke kun som medisin når du er nede, men som vaksine mens du er frisk. 

LIV OG LÆRE: Familier bryter hverandre ned og løfter opp. Vi ankommer Bolsena-sjøen på kvelden, vannet er speilblankt og vakkert, solnedgangen rosa og oransje. Vi hopper stivbeinte ut av minibussen, til lyden av «Juba Juba» av Knutsen og Ludvigsen, og synet av oss ville minnet om en KrF-familie der foreldrene går med slengbukser og røyker hasj. Nå skal det bades. Feel da rush! Juba, juba. 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: