Da jeg var liten elsket jeg å kle meg ut! Jeg kunne ikke tenke meg noe bedre enn å få rote i mammas gamle klær, sette sammen morsomme antrekk og aller helst bli sminket av mamma, som var en mester i å lage fregner, røde kinn, fine lepper, værhår – eller hva det måtte være behov for.

En hel sommer på begynnelsen av 80-tallet gikk jeg rundt som Månestråle, med to tynne fletter foran i det lange håret mitt, et tynt pannebånd med en lang, rød fjær festet bak det ene øret og en semsket, karamellbrun vest med frynser, som jeg hadde arvet av en nabo. Jeg hadde aldri hørt om kulturell appropriasjon og gikk utkledd som en squaw fra Sioux-stammen bare fordi jeg leste Sølvpilen og synes Månestråle var det vakreste jeg hadde sett i hele mitt liv.

Et år vandret jeg også rundt som humle. Min superkreative venninne Heidi, hadde festet en rockering inne i en romslig drakt hun hadde sydd selv og sprayfarget stripete gul og svart. Toppet med en hårbøyle laget av ståltråd (som klemte noe infernalsk ved ørene) ble det følehorn, og jeg følte meg som verdens fineste, trill runde insekt!